Gert Nygårdshaug: Mengele Zoo

Lille Mino bor i regnskogen. Han hjelper familien til å livnære seg, ved å fange sommerfugler, som selges til markedet i byen. Men skogen og landsbyen er ikke trygge. Et amerikansk oljeselskap hogger ned skogen og fôrer landsbyens Jefe med våpen, soldater og whiskey. Små opprør hjelper ikke, daglig blir landsbyboerne tuktet, og en dag ligger hele landsbyen nedbrent. Mino rømmer. Gjennom regnskog og fjell og byer, kommer han til slutt med erfaringer, penger, og utdannelse til storbyene, og starter sin langsiktige hevn over systemet som tok fra ham alt.

Nygårdshaug bruker kraftig lut, og fyrer oppunder både hovedperson og leser, og når Mino og vennene hans til slutt ender opp i ren terror, kan det av og til være vanskelig å skille mellom rettferdig harme og galskap som rammer de uskyldige. Ingen som har hatt tilknytning til nedslakting av natur kan føle seg trygge for sommerfugl-terroristene i mariposa-gruppen.

Denne fortellingen rører meg. Jeg gripes av sinnet og frustrasjonen til Mino og gruppen hans. Jeg biter meg imidlertid merke i et utsagn som Nygårdshaug holder opp som en sannhet, men som jeg ikke vil la stå uimotsagt: Alt liv er like verdifullt, og i den store sammenhengen er ikke menneskeliv viktige. Jeg er uenig. Menneskeliv måles over sommerfugler. Men det er godt å lese noe man kan bryne seg på. Skal vi støtte Mino? Saken hans er viktig, og målt i antall liv, også menneskeliv i det lange løp, er den kanskje også rettferdig? Mino og hans følgesvenner mener selvsagt det.

Mengele Zoo ble skrevet tilbake i 1989, men er fremdeles absolutt aktuell, selv om det å lese om terror mot skyskrapere føles annereledes med 11. september 2001 og 22. juli 2011 her hjemme, som bakteppe.

Tags: , ,

Leave a Reply