Jørn Lier Horst: Blindgang

Stavern 2014. Line Wisting er høygravid. Far til barnet, John, har reist tilbake til USA, og vil kun figurere som fjernfar på den andre siden av Atlanteren. Line har tatt ut fødselspermisjon fra journalistjobben i VG. Hun har solgt leiligheten sin i Oslo, og kjøpt huset, der en eldre mann ble funnet etter å ha sittet død flere uker i en lenestol i stua. Line skrev om den saken i avisa, og er ikke redd for spøkelser, så hun får huset billig. Hun treffer tilfeldig Sofie, en klassevenninne fra barneskolen som også nylig har overtatt et hus i nærheten. De blir etter hvert nære venninner. Sofie har arvet huset etter morfaren sin, som var spritsmuglerkonge i området, og etterlot ingen gode minner. I kjelleren står en safe. Inne i safen finner Sofie og Line penger, papirer, og en revolver. Sofie ønsker å kutte båndene til morfaren. Line ser både en god historie, og vet at politiet bør få ta hånd om sakene, og må veie vennskap og plikt. De enes om å levere revolveren inn til politiet, sende en del av pengene til veledighet.

William Wisting etterforsker den forsvunnede drosjesjåfør. Det er ikke lett, for sporene er få, og kritikken for etterforskningsledelsen og media ligger over politikontoret i Larvik. Se til Kristiansand! Der ble et drap oppklart samme natt som det ble begått, og saken er klappet og klar for retten. Så får etterforskningen endelig fart og retning. Men Wisting kommer på kollisjonskurs med overordnede og parallelle etterforskere, når han må gå i beina på etterforskere fra andre politidistrikt.

På privaten får Wisting mer kontakt med sin kvinnelige sjef, samtidig som han har en liten flik igjen av forholdet til Susanne. Forfatteren kunne ha spilt dette ut til et pikant lite kjærlighetsdrama, men velger å la være, og lar Wisting konsentrere seg om jobben. Kanskje Horst rett og slett lar det ligge til neste bok. De store action-scenene uteblir også, og Lines obligatoriske rolle som gissel når historiene krysses blir raskt avdramatisert. Det synes jeg er helt greit, for det har vi blitt så vant til at det nesten kunne vært kuttet bort. Både Jørn Lier Horst og William Wisting er blitt litt eldre. Wisting skal bli bestefar, og lar anledningen til en god gammeldags biljakt skli forbi. I stedet går han den tunge veien, med grundig etterforsking, og tar skikkelig i krokene der andre bare har rent over. Med godt gammeldags politiarbeid oppnår han forbausende raske resultater bare på en helg.

Jeg synes dette er fremragende krim. At vi får mer fagarbeid på bekostning av påtatt dramatikk gjør ingenting. Snarere tvert imot.

Tags: ,

Leave a Reply