Håkan Nesser: Himmel over London

Unge og lovende Leonard møter Tsjekkoslovakiske Carla, midt under jernteppets tyngste tiår, og blir – mer eller mindre – spion. 40 år senere skal det gjøres opp status, og den aldrende Leonard inviterer slekt fra ut- og innland for en middag i London der hemmeligheter skal avsløres og – håper mange av de tilreisende – arv skal deles ut. Samtidig er det klart at noen planlegger å rydde Leonard av veien. Hvem kan det være? Parallelt blir vi kjent med Lars Gustav Selen. Han reiser til London for å skrive ferdig boka si, og oppsøker stedene der Leonard & co befinner seg, og vi skjønner jo etterhvert sammenhengen, selv om det tar litt tid før forfatteren kommer så langt. Det er nemlig mange anekdoter fra livet som skal fortelles først.

Nesser forsker litt på meta-romanen her. Hvem styrer egentlig handlingen i fortellingen? Er det Leonard, Gustav, eller Nesser selv? Fiksjonenes opprør mot handlingen, og denslags Sofies-verden-takter er jo litt artig, men jeg ville egentlig heller vite hvordan det gikk med mange av de morsomme bifigurene. Nesser bruker dessuten mye tid og mange ord på å fortelle. Det passer av og til bra, men av og til går det for sakte. Er man kjent i London vil jeg anta at det er en fest å være med reisefølget rundt i byen. For oss andre blir det mye navn på gater og streder.

Dette er visstnok bind nummer to i Håkan Nessers storbytrilogi, uten at boka har noe med de andre å gjøre.

Tags: ,

Leave a Reply