Archive for January, 2017

Frode Granhus: Malstrømmen

Tuesday, January 17th, 2017

Niklas Hultin, tidligere etterforsker ved Oslo-politiet, har blitt med kona Karianne tilbake til hennes hjemsted Bergland, og han jobber nå hos politiet i Bodø. Han har noen merkelige voldssaker å etterforske. En porselensdukke blir funnet i fjæra. Noen dager etterpå blir det funnet en skadet kvinne kledd i samme type kjole som dukken. I samme område finner to smågutter en mann mellom svabergene, i live, men lenket med hendene under overflaten av det iskalde vannet. En eldre mann er ute med spaden sin og graver hver eneste dag, for å endevende hele området på jakt etter søsteren som forsvant. Dessuten regner det støtt, og det er kaldt og mørkt. Det er altså et ganske dystert sted Frode Granhus tar oss med til, og langt fra noen nordnorsk turist-idyll

Etterforskeren Rino Carlsen, som stadig vikarierer ved lensmannskontoret på Reine i Lofoten, kommer over en liknende sak som mannen som var lenket fast, og må samarbeide med Niklas. De er like og ulike, og parallelliteten mellom dem, og sakene de etterforsker er interessant, men av og til litt forvirrende. Er det en eller to eller tre saker som etterforskes?

Dette er en skummel thriller, nesten ubehagelig skummel. Leseren håper det går bra, men det gis ingen garantier underveis. Avslutningen og finalen er forrykende, nesten som et filmmanus. Anbefalt mørk nordnorsk krim.

OCSP: What, why, how?

Thursday, January 12th, 2017

While debugging a problem with OCSP, I had to sit down and understand what it really does and why. So What is OCSP, and why do we use it?

Read the rest of this entry

Franz Kafka: Prosessen

Thursday, January 12th, 2017

Josef K. er forvirret. Det er desverre en tilstand han kommer til å bevare mer eller mindre til enden av fortellingen om ham. Han blir arrestert hjemme i sin egen leilighet, men ikke kastet i fengsel. I stedet får han vite at det er startet en prosess mot ham, og at han må forberede seg på dette, og ta konsekvensene av den. Derfra går K. ut i en marerittaktig tilværelse. Han må søke på måfå for å finne domstolen som skal behandle ham. Han oppsøker advokat etter råd fra sin onkel, men siden anklagen er hemmelig, kan han ikke få noe skikkelig forsvar. Han får problemer på jobben, siden det blir kjent at det er startet en prosess mot ham. Slik går det uker og måneder, før fortellingen avsluttes i en temmelig surrealistisk voldshandling.

Dette er visstnok en utrolig viktig bok. Raskt lest er den også. Jeg fant den litt forvirrende og frustrerende. Nettopp dét var sikkerte meningen fra forfatterens side. Fortellingen om Josef K. er selvsagt opphavet til uttrykket Kafka-prosess, en forvirrende tilstand der man er utsatt for eller forfulgt av et ugjennomtrengelig og forvirrende byråkratisk system. Boka i seg selv er ufullendt, med noen notatsider i appendiks bakerst, der episoder som hører til er lagt ved, men ikke fullstendig integrert i handlingen. Kafka selv ønsket hele greia brent sammen med resten av manuskriptene sine, da han døde. Det ble de heldigvis ikke.

Colin Dexter: Den hengte i Jeriko

Tuesday, January 10th, 2017

Morse er i selskap, og kjeder seg, men så kommer han i kontakt med ei sneisen dame, Ann Scott, og det ser lovende ut, helt til Morse får en telefon. Og når inspektør Morse får telefon på kveldstid er det jo som regel viktig. Han får med seg navn og adresse på dama, og må stikke. Så går det et halvt års tid, og Morse får det for seg at han skal oppsøke Ann igjen. Han går innom huset der hun bor, og banker på, men det er ingen som svarer. Så han gir opp, og rusler videre til litteraturklubben der han egentlig var på vei. Like etterpå hører han sirener. Ann Scott blir funnet død. Hun har tilsynelatende hengt seg på kjøkkenet, og det må ha skjedd omtrent samtidig som da Morse nesten var innom. Han bestemmer seg for å etterforske saken selv, og pisker selvsagt Lewis rundt for å skaffe rede på kjensgjerninger.

Morse føler … mye forskjellig. Han kunne nesten mistenke seg selv. Han var på stedet omtrent da ugjerningen ble begått. Han hadde et slags forhold, i alle fall fra sin side, til den drepte. Er han sjalu? På hvem da? Dette er en litt annerledes vri på en ellers ganske ordinært og litt trist kriminalmysterium. Morse er seg selv lik fra første side. Det gjør denne historien, som de fleste fortellingene om ham, leseverdig.

Haruki Murakami: After Dark

Thursday, January 5th, 2017

Sent på kvelden, evt tidlig på natten, på en kafé i Tokyo, sitter Mari og spiser og røyker og leser. Hun kommer i prat med Takahashi, en ung jazztrombonist. Mari prater og tenker. Om livet, om musikk, om søsteren Eri som ligger i koma, og som Takahashi har datet en gang. De to blir enige om å treffes igjen før morgenen. Like i nærheten er et japansk “kjærlighetshotell” som leier ut rom på timebasis. Senere på natta blir en prostituert alvorlig banket der, og innehaveren Kaoru, en avdanket kvinnelig fribryter, tilkaller Mari, som kan kinesisk, for å hjelpe henne som tolk. Gjerningsmannen, en forretningsmann som sitter og tøyer ut etter øvelsene, ligger tynt an, idét Kaoru varsler mafiaen som den prostituerte tilhører. Over det hele ligger et lydspor av Duke Ellington. Parallelt får vi glimt av Eri som ligger i koma. Ved siden av henne står en TV som plutselig skrus på av seg selv. Inne i TV’en er det en mystisk person som ser ut til å prøve å få tak i henne. Skummelt.

After Dark fortelles i sanntid. Foran hvert kapittel får vi en angivelse av hva klokka er, og det passer omtrent med tiden det tar å lese boka. Altså en natt. Murakami bruker et poetisk og vakkert språk. Oversettelsen er mesterlig. Boka blir nærmest et postmoderne dikt om natten og mørket, livet og døden, musikken og kjærligheten. Det er rystende, morsomt, skremmende, og tankevekkende.

Dette er veldig veldig bra. Anbefales for nattmennesker. Murakami-fansen har selvsagt lest den allerede.