Gert Nygårdshaug: Klokkemakeren

Melker Mussenden, foreløpig siste ledd i en familie av urmakere, sitter og finner glede i klokkene sine. På veggen i stua henger alle veggurene hans, og ringer i tur og orden; det tunge store med med den malmfulle klangen, og de små spede klingene fra de små klokkene. Det gir ro og orden i livet til Melk og kona hans. Og selv om det er uro i verden, med miljøkatastrofer og militæroperasjoner, er det ro og orden i den lille byen, et sted på den europeiske landsbygda. I alle fall inntil et gigantisk synkehull sluker den lille kirken i den lille byen. Myndighetene kommer. Ingen vet hvor hullet kommer fra, eller hva det kan skyldes. Er det et angrep fra en fremmed makt, eller fra verdensrommet? Er det et geologisk fenomen? Gjerder settes opp, og militæret kommer. Samtidig skjer det utrolige. Klokkene til Melk begynner å gå i utakt. Det har aldri skjedd før. Og ikke nok med det, menneskene i den lille byen, begynner å gå i utakt, og det som er mandag morgen for den ene, er lørdag kveld for den andre.

Hva er tid? Hva er virkelighet i vår oppfattelse av verden? Hva skjer med den virkeligheten når vi endrer på verden? Gert Nygårdshaug lar sine tanker om miljøkatastrofen, velkjent fra andre bøker som Mengeles Zoo påvirke ikke bare miljøet, men hele verden, inklusive tiden vi lever i. Dette er kanskje hovedelementet, men det blandes i ei boblende gryte av fortellerglede, spedt ut med litt lett kritikk av storpolitikk og av religion, nesten ikke noe om kornsirkler, men litt om kirsebærtrær, og litt kvasifilosofi om tid. Alt rørt inn med en masse humor til en velsmakende suppe ala Nygårdshaug, og i et språk der tegnsetting kun er veiledende.

Ikke så tungt, og ikke så langt. Morsomt, og lett tankevekkende.

Tags:

Leave a Reply