Archive for March, 2017

Diana Wynne Jones: The Maigicians of Caprona

Monday, March 27th, 2017

I Caprona, en liten bystat i det vi ville kalt Italia, bor lille Tonino med familien sin, Casa Montana. Huset Montana er kjent for sine magiske evner, og som håndverkere flest er de ofte på oppdrag for den lokale fyrsten, for eksempel med å forsterke den lokale broen med trylleformler. Men det er noe rart som skjer. Det er mindre kraft i magien i byen, og hele bystaten står i fare for å falle i krig mot nabostatene Pisa og Siena. Montana-familien skylder på den konkurrerende Casa Petrocchi, og vica verca, naturligvis, siden det har vært ondt blod mellom familiene i lang tid. Men Tonino skjønner at det er noe annet på gang, og det eneste som kan redde byen, er at noen finner trylleformelen som kan vekke byens sovende engel.

Her er det klassiske italienske familiefeider, med kryssende kjærlighet, tause fedre, kyssende mødre, hvitløk og pasta, blandet med en typisk fortelling om litt engstelige men veldig modige barn, en ekte ond dronning, og ikke minst en magisk katt. Ja og bittelitt om Chrestomansi, for å knytte det til resten av serien, så klart.

Dette er mest gøy, og ikke så dypt. Anbefales for barn og unge som liker lett fantasy.

Torbjørn Færøvik: Midtens rike

Wednesday, March 22nd, 2017

5000 år med kinesisk historie, om enn med vekt på de siste hundreåra, sikkert ført i pennen av mester Færøvik. Fortellingen om Kina opp til og med Mao er storslagen og fantastisk, om enn ofte blodig. Kinesiske liv blir fort statistikk når man teller over millennia, men det unngår Færøvik ved elegant å zoome inn på enkeltsjebner, så ut igjen for å trekke de store linjene. I konflikter viser han begge sider, og forklarer og forteller, uten å bli skolemester. Vi får innblikk i Kinas enorme forsprang over Vesten i teknologi og samfunnsstruktur helt fram til opiumshandelen, etterfulgt av Maos kamp.

Dette er en perle, nåja, en litt tungvekter av en perle riktignok, av en bok. Anbefales for alle dem som er interessert i historie, geografi, eller bare små og store fortellinger.

Richard Adams: Watership Down

Saturday, March 18th, 2017

Hazel, en viljesterk og oppvakt kanin i flokken, lytter til broren Fiver som er synsk, og forstår at kaninhulen deres er dømt. Den vil bli gravd opp av menneskene, så det er bare å komme seg avgårde. Siden kaninhøvdingen ikke vil høre på dem, rømmer de sammen med en liten gruppe andre eventyrlystne kaniner, for å danne en ny flokk på et nytt sted. Underveis opplever de mange eventyr, og må ofte kjempe for livet.

Adams’ absolutte klassiker fra 1972 er en rik bok. I det ytre kan den likne på en ganske vanlig form, en fortelling for barn om snakkende dyr. Men under overflaten er dette på grensen til High Fantasy, med barske helter, brorskap, profetier, tøffe slag, djerve raid, kjærlighet, oppofrelse, og nydelige detaljer som egen mytologi, språk, og tallsystem. Selv om kaninene selvsagt er antropomorfe, og tenker og handler rasjonelt lik mennesker, har forfatteren tatt høyde (eller lavde) for at de er nettopp kaniner, og beskrevet verden fra deres synsvinkel. Det er svært gjennomført, og veldig imponerende. Verden sees gjennom blader og gress, og sikten blir helt borte når regnet slår ned, og dråpene spretter i støvet. Flukt fra fienden er en heltegjerning, og det verste som kan skje er å bli angrepet, og stå igjen, frosset i panisk redsel uten klare å rive seg løs. Menneskenes oppførsel er selvsagt fullstendig uforståelig, og hvorfor triller de rundt i farlige illeluktende hrududu‘er?

Det er også en masse visdom inni her. Hazel er en storartet leder, selv om han verken er sterkest eller raskest.

Watership down (eller Flukten til Watership om man leser den på norsk) er en klassiker som bør inngå i enhver barnefamilies bibliotek, sammen med Lindgren, Tolkien, Lewis, og Milne. Boka gir glede og dybde i flere nivåer, og kan som andre gode klassikere leses igjen og igjen, også som voksen, og gi et voksende utbytte for hver gang.

Anbefales!

Hans Olav Lahlum: Haimennesket

Friday, March 10th, 2017

Kolbjørn Kristiansen, K2 blant venner, har endelig funnet ut at han kan kalle Patricia sin kjæreste. For å feire det reiser de to turtelduer på hotellferie på en øy på Sørlandet. Hotellet har en mørk historie. Et barn ble drept i vuggen sin, og storesøsteren, en av to tvillinger forsvant like etterpå, før endelig moren tar selvmord. Dystert der altså, og nå, i ekte Agatha Christie-stil, er sjakkbrettet stilt opp på nytt, og de som var tilstede da barnet døde, er igjen samlet på sommerhotellet. Så går det som det gjerne gjør i slike historier: Noen dør, og for sikkerhets skyld er telefonlinjene kuttet, og båten til fastlandet kan ikke brukes.

En veldig klassisk setup altså, men likevel elegant løst i klassisk stil. Patricia er den reneste Poirot, mens Kolbjørn gjør en passe slett Hastings. Anbefales.

Sue Grafton: A for Alibi

Friday, March 3rd, 2017

Tidlig 80-tall, Santa Teresa, en liten by i California. Det er en varm og tørr sommer, så varm at det nesten ikke er mulig å jogge. Oppdragsskuffen til Kinsey, ung kvinnelig privatdetektiv, er også tørr. Så da Nikki Fife kommer innom, rett fra tukthuset, for å få henne til å etterforske mordet hun – etter egne ord – urettmessig ble dømt for, tar Kinsey saken.

Drapsgåten, med gift som mordvåpen, viser seg å være mer innfløkt enn først antatt. Kinsey må rote rundt i fortiden både til offeret og den dømte, og det viser seg at når alt kommer til alt, er det mange som har tatt feil. Ikke minst Kinsey. Kronet med en ganske så spennende action-scene blir dette bra krim. Det er dessuten helt umulig å ikke bli veldig glad i Kinsey med en gang.

Anbefalt for dem som klarer å holde hodet klart, også gjennom en kronglete etterforskning.