Archive for May, 2017

Hogne Hongset: Mafiela

Saturday, May 13th, 2017

I 2018 skal Stortinget vedta norsk tilknytning til EUs energibyrå ACER. Den politiske kampen for og mot har fått et nytt innslag: Kriminalromanen Mafiela, eller el-mafia da, om du ikke tok den med en gang. Et helt ålreit krimplot er tynt skalkeskjul for klare politiske meninger: Den norske kraftbransjen vil for alt i verden ha flere høyspentkabler til utlandet for å selge unna kraftproduksjonen til høyest mulige priser, i stedet for å selge den billig til kunder i Norge. Dessuten er kraftbransjen, med energiministeren i spissen, sannsynligvis skurker som salter ned penga sine i skatteparadiser utenlands.

Det er ikke så mye mer enn det egentlig, men det holder. Til å ha såpass politisk slagside er boka et drivende godt mordmysterium, og kan gjerne anbefales.

Hanne Kristin Rohde: Mørke hjerter

Friday, May 5th, 2017

Sterk åpning der en kvinne prøver å rømme fra overgrep. Derfra går det nedover. Wilma Lind er jurist og nylig utnevnt til leder av Volds- og seksualitetsforbrytelser på Oslo politikammer. Det er et slit. De er konstant underbemannet, har knapt budsjett til overtid, og ledelsen er bøllete. så er det denne saken med en mulig serieovergriper som tar alle tilgjengelige ressurser, og vel så det. Wilma bruker mye tid på jobben, ekteskapet knirker, mannen hennes er innblandet i noe lysskye greier, og Wilma havner utpå i utenekteskapelige eskapader.

Det er høyt spenningsnivå gjennom mye av boka, men fortellingen går snarere i sirkler enn å ha noen klar framgang. Det kan hende jeg er for vant til klassisk krim eller krim skrevet av menn, men jeg synes dette blir litt rotete. Forfatteren har selv erfaring som politiinspektør, og kjenner Oslo politikammer så godt som noen. Hvis det står så dårlig til med økonomi og ledelse – i boka lider Wilmas leder av herskesyke til det karikerte – skjønner jeg at hun heller vil skrive bøker enn jobbe der. Men da må hun skjerpe seg litt, for dette holder ikke helt.

Anbefales egentlig ikke.

Arto Paasilinna: Verdens beste bygd

Thursday, May 4th, 2017

Eemeli får i oppdrag å bygge kirke til minne om sin bestefar, en angrende kirkebrenner. Han får i hop Dødskirkestiftelsen, finner en tomt innpå skogen, og går i gang med å bygge kirke. Det blir en vakker kirke, og etter mye krangling med leke og lærde myndigheter, får de til slutt både innvielse, byggetillatelse og prest. Rundt den vakre kirka vokser det opp et lite samfunn som klarer seg selv, og det kommer godt med når verden utenfor går fullstendig av hengslene med verdenskrig og sammenbrudd. Dødskirkestiftelsens samfunn er selvforsynte med oksekraft og ved, elgkjøtt, lagesild og poteter, badstue og dram, så de overlever.

Et lite alvorsord om bærekraft og miljø fra Paasilinna, blandet med en hel masse sprudlende humor og myndighetsforakt. Bare titlene som figurene bærer med stolthet, er i klasse for seg. “Forhenværende togvaskerforkvinne Taina Korolainen” er f.eks en viktig person i fortellingen.

Paasilinna anbefales jo stort sett alltid. Denne boka er ikke noe unntak.