Archive for April, 2020

Are Kalvø: Hyttebok frå Helvete

Thursday, April 30th, 2020

Hva gjør du når du har reist vekk fra naturen, fordi du elsker asfalt under skoene, og ikke lyng, når vennene dine mister håret og humoren og fredagspilsen, og i stedet finner seg selv og selve roen og freden, på en fjelltopp med armene i været, men du ikke forstår poenget. Ikke i det hele tatt. Are Kalvø finner seg selv i denne situasjonen, og ønsker å prøve å forstå. Eller i alle fall late som. Så kan man kanskje tenke at hvis poenget var å faktisk prøve å forstå, så ville det vært fornuftig å gå Besseggen i solskinn, og ikke tåke, samt lagt første tur i Nordmarka til en helg da det var meldt finvær. Men det var kanskje ikke poenget her å være sakelig.

Are Kalvø skriver om seg selv. Det er selvsagt så morsomt at jeg finner meg selv fnisende i en stol langt etter sengetid.

Arthur Golden: Memoirs of a Geisha

Monday, April 20th, 2020

Japan, 1929. Chiyo og Satsu Sakamoto finner seg selv på et tog vekk fra faren og den døende moren, og ender opp i Kyoto. Chiyo i en okiya, mens storesøsteren Satsu blir sendt til et bordell. Chiyo forteller i langt tilbakeblikk om livet i okiyaen, og hennes mange kamper fra tjenestejente til geisha.

Dette er veldig engasjerende lesning. Den romantiske rammefortellingen er ikke spesielt spennende. At den lille hakkekyllingen av en andunge ender som svanen i dammen er ingen overraskelse. Men det er alltid spennende å lære om tider og steder jeg ikke kjenner fra før. Geisha-kulturen i Japan var for meg helt fremmed. Jeg trodde geishaer var prostituerte. Det var de altså ikke. Snarere var de artister og selskapsdamer som kunne sprite opp et party, eller bestilles som underholdning eller kunstnerisk innslag til en bedriftskonferanse eller et offentlig arrangement. Tesermoni, ritualer, klesdrakt, og absurditeter (i moderne øyne) som auksjon på møydom hører også til historien.

Den norske oversettelsen bærer litt preg av hastverksarbeid, så les den gjerne på engelsk.

Roald Dahl: The Twits

Saturday, April 11th, 2020

Herr og fru Dust plager dyr og fanger fugler for å stue dem. De er dessuten passe grusomme, også mot hverandre. Straffen kommer ubønnhørlig til slutt. Kort og morsomt og absurd og litt infernalsk og bestialsk. Moro for unga. Dette er klassisk litt gøy og litt skrekkelig av Roald Dahl.

Kenneth Grahame: The Reluctant Dragon

Thursday, April 9th, 2020

Da jeg vokste opp var det noen bøker jeg leste igjen og igjen og igjen. Sannsynligvis først og fremst fordi ingen hadde introdusert meg for Tolkien, leste jeg opp igjen Narnia og Robin Hood og Det suser i sivet av Kenneth Grahame gang på gang, hvis jeg ikke hadde annet å pløye gjennom. Jeg tror Det suser i sivet er den eneste boka av Grahame som er oversatt til norsk. Hvis ikke hadde jeg kanskje kjent til The Reluctant Dragon fra før, men av en eller annen uforståelig grunn ser det ikke ut til at den er oversatt til norsk.

Og det er synd, siden dette er en liten skatt av en barnebok. Vår lille helt av en bondesønn er en bokorm, og får heldigvis lov av foreldrene å være det, som seg hør og bør. Og siden han har lest ganske mye, mener han at det er han som bør ordne opp med dragen, da faren, en enkel sauegjeter, finner ut at den gamle dragehulen faktisk er bebodd. Ja, av en drage. Her er det gammel britisk humor og bittelitt moral og visdom i passe porsjoner.

Dette er en ren fornøyelse. Bare synd den er så kort.