Archive for May, 2020

Terry Pratchett: The Witch’s Vacuum Cleaner and other stories

Thursday, May 14th, 2020

Da salige Sir Terry var ung skrev han små morsomme historier for den lokale avisa. Veldig morsomme faktisk. I denne samlingen har han blåst støv av avisutklippene, pusset litt på teksten, og lagt dem mellom to permer. Dette er blott til lyst for barn i alle aldre. Genren er en mellomting mellom hysterisk fantasy og skolestil. Anbefales for tennenes skyld. Min favoritt: Novelleserien om det Ville, Ville Vesten – altså Wales, inkludert blødmer som The Great Coalrush, sheepboys, og den strenge sheriffen, jeg mener landsbykonstabelen, som rydder opp i byen fra salen på sin trofaste, eh, sykkel.

Gard Sveen: Den siste pilgrimen

Monday, May 11th, 2020

Oslo, 2003. Tommy er en litt sliten drapsetterforsker i Oslopolitiet. Kona gikk fra ham fordi han banket henne!, han unngår venner, jobber for mye, men er likevel hovedtrener for jenter 14, og har et godt øye til en av håndballmødrene. Så er det to drapssaker. Først finner noen studenter restene av tre lik i Nordmarka. Så blir en gammel krigshelt, tidligere statsråd, og pensjonert entrepenør, funnet nærmest hakket i stykker i sin bolig på vestkanten. Tommy og resten av voldsgruppa må starte en møysommelig etterforskning, som går over det ganske land – og utland. Her er det så tett mellom nordic-noir-klisjéene, at jeg nesten har gitt opp boka etter de første kapitlene. Den evinnelige taperen av en drapsetterforsker – det mangler bare at han drikker i smug – det gjør Tommy Bergmann heldigvis ikke. Alle personer blir kontinuerlig referert med fullt navn. Det hører vel genren til, men blir slitsomt i lengden. Men så er det heldigvis en twist: Parallelt med opprullingen av mordgåten får vi historien om den vakre hemmelige agenten Agnes, som på oppdrag for hjemmefronten under krigen infiltrerer miljøet av tyske offiserer og norske kollaboratør, og lar mannfolkene ligge strødd etter seg. Jeg lar meg engasjere mer og mer etterhvert som fortellingen om Agnes skrider fram, og Tommy Bergmanns etterforskning til slutt står igjen som en ramme for Agnes’ historie.

Det er tydelig at forfatteren har svært god greie på den norske forholdene under andre verdenskrig. Jeg tror han muligens har litt å hente på taktisk etterforskning og de regler en politimann må (eller i det minste bør) forholde seg til, men det kan jeg tilgi. Dette er en svært godt sammenskrudd kriminalroman, der kvaliteten øker på utover i boka. Jeg kommer til å lese mer av Gard Sveen i framtida.