Archive for August, 2020

J.R.R. Tolkien: Morgoth’s Ring

Tuesday, August 18th, 2020

Hva gjorde godeste John Ronald da han var nesten ferdig, og ferdig med å skrive og få publisert Ringenes Herre? Jo, da vendte han tilbake til Silmarillion. Ikke bare for å forsøke å skrive den ferdig. Den livsløgnen hadde ingen tatt fra ham ennå. Men under skrivingen av Ringenes Herre dukket det opp en hel masse nye elementer og kontekst som det var nødvendig for ham å retroaktivt bake inn i legendariet sitt. Mange tenker at fortellingene i Silmarillion dannet bakteppet for den Midtgard vi kjenner fra Ringenes Herre. Men det var like mye omvendt.

Hvor kom egentlig orkene fra? Har de en sjel? Og hva så med sjelene til andre skapninger i Arda? Hvis alvers sjeler lever uendelig etter at kroppen dør, hva da med ekteskap mellom en alv som lever med kropp, og en avsjelet alv som venter i Mandos?

Når vi vet at Verden var rund, og alvene ikke kan lyve; kunne den da være flat en gang i tiden? Hva skjer med opphavsmytene når Tolkien prøver å tilpasse fortellingene til en mer vitenskapelig verdensanskuelse? Hvis sola ikke går i bane rundt jorda, men omvendt, hvordan går det da med fortellingen om Valinors trær og solas tilblivelse? Hva kom først? Og hvis det er omvendt likevel, hvor langt var et Valinoreisk år, målt i sol-år?

Alle disse mennene det blir fortalt om, helter som skurker, burde de ikke stå noe mer om kvinner? Hvordan så Nerdanel, Fëanors kone ut? Hva likte hun å gjøre? Ungoliant, Tolkiens verste monster, hva synes hun om å bli dratt ut av bôlet sitt av Melkor for å gjøre hans vilje?

Hele Silmarillion ble skrevet fra alvenes synsvinkel. Hva synes menneskene om denne “gaven” som Gud gav dem, å eldes og dø i usikkerhet om sin sjels sjebne. Diskusjonen mellom alvekongen og den vise kona, Athrabeth Finrod ah Andreth er verdt boka alene.

Så skal det ikke stikkes bort at dette er tungt stoff. Det er mye fortvilt sjelegnag og ren teologi, og mye repitisjon av kjente fortellinger, forholdsvis tørt fremlagt i versjon etter versjon, med Christopher Tolkien i redaktørrollen, komplett med fotnoter, appendix og navneregister til slutt.

Anbefales for de veldig spesielt interesserte.

William Shakespeare: Macbeth

Friday, August 7th, 2020

Thain av Glamdis, general Macbeth vinner et stort slag mellom Skottland og Norge. Etter slaget møter han tre hekser som spår at han skal bli Thain av Cawdor, og deretter konge. Macbeth blir utnevnt til Thain av Cawdor for seieren i slaget, og anser seg som sannspådd. Han går derfor en blodig vei for å at den andre spådommen også skal bli sann.

“The Scottish play” er jo et veldig klassisk verk. Selvsagt en helt fantastisk tekst, som flyter flott, og er spennende i seg selv. Her er krig og kamp, mord og dolker, spøkelser og galskap. Men her er også spørsmålet som gjennomsyrer handlingen: Går Macbeth i ferdiglagte gjerninger, dømt av sjebnen, representert ved de tre klassiske nornene i hekseskikkelser? Eller sørger han for sin egen undergang i fri vilje, med sine blodige gjerninger?

Alle burde få med seg Macbeth i en eller annen form. Ikke er det et spesielt langt stykke heller.