Archive for April, 2021

Georges Simenon: Maigret i tåkehavnen

Monday, April 12th, 2021

En mann blir tatt hånd om i Paris. Han kan ikke snakke, virker forvirret, og ingen vet hvem han er. Og han har blitt behandlet for en skade etter et skudd mot hodet. Etter noen runder blir mannen indentifisert som havnefogden i den lille byen Ouistreham utenfor Caen, forsvunnet og antatt død. Han blir hentet av sin husholderske, og Maigret følger ham tilbake for å forsøke å oppklare det angivelige drapsforsøket.

Havneområdet i Ouistreham blir beskrevet i detalj, med kanal, sluse, strand, og tåke. Miljøet er intenst. Tåken ligger ofte tett over byen, og for dem som ikke er kjent i terreng eller farvann er det stor fare for å gå seg vill, falle i vannet, eller, for den saks skyld, gå på grunn. Maigret går seg vill, for det er mange blindspor, både i tåka og under oppklaringen av mysteriet. På den lokale puben er han velkommen til å ta seg et glass og lære litt om sjømannskap, men når han trenger dypere i mysteriet, blir han stående og stange, for ingen vil snakke ut.

Maigret må bruke intuisjon og psykologisk teft for å finne løsningen. Fortellingen virrer litt. Fra intens psykologisk drama til action og basketak, med av og til litt underlige løsninger. 20-tallets fransk bondeland er også litt vrient å bli klok på. Kunne man bare dure inn på soverommet til fattigfolk for å få et enerom til å prate i? Det er også alltid interessant å se hvordan forfatteren løser problemet med kommunikasjon, når det er 80 år til mobiltelefon blir vanlig utstyr. – Sentralen? Hvor mange samtaler har borgermesteren hatt fra Caen de siste dagene? To? Mange takk. – Send et telegram til Paris snarest!

Jeg koser meg med Maigret.

Ernest Hemingway: Islands in the Stream

Thursday, April 8th, 2021

Tre deler: Rørende vakkert av kjærlighet til og omsorg for egne barn på en passe røff og mandig måte. Blandet med savnet og ikke-savnet etter mødrene (såklart) deres. Så sorg og savn og forsøk på å ikke drikke seg langsomt ihjel, på en røff og mandig måte. Til slutt en spennende ubåtjakt(!) der sorg og savn blir døyvet av disiplin, tjeneste og oppdrag – på en veldig røff og mandig måte.

Det er liksom Jan Kjærstad og James Bond om hverandre (uten at jeg har lest Jan Kjærstad). Sterke følelser, savn og sorg, men også stive drinker, raske båter, sverdfisk, og vakre kvinner. Og alt i dette korthogde presise språket. Fyttikatta så bra. Ja, og kjærlighet til katter. Det er det også mye av.

Jeg har altså lest, dvs hørt ferdig Islands in the Stream av Hemingway. Den Anbefales VELDIG. Kjære allverden som den mannen kan skrive. Dette var altså lydbok, mesterlig lest av Bruce Greenwood, som jeg nå ikke vet noe annet om enn at han mestrer et kjempespekter av aksenter.