Diana Wynne Jones: The Maigicians of Caprona

March 27th, 2017

I Caprona, en liten bystat i det vi ville kalt Italia, bor lille Tonino med familien sin, Casa Montana. Huset Montana er kjent for sine magiske evner, og som håndverkere flest er de ofte på oppdrag for den lokale fyrsten, for eksempel med å forsterke den lokale broen med trylleformler. Men det er noe rart som skjer. Det er mindre kraft i magien i byen, og hele bystaten står i fare for å falle i krig mot nabostatene Pisa og Siena. Montana-familien skylder på den konkurrerende Casa Petrocchi, og vica verca, naturligvis, siden det har vært ondt blod mellom familiene i lang tid. Men Tonino skjønner at det er noe annet på gang, og det eneste som kan redde byen, er at noen finner trylleformelen som kan vekke byens sovende engel.

Her er det klassiske italienske familiefeider, med kryssende kjærlighet, tause fedre, kyssende mødre, hvitløk og pasta, blandet med en typisk fortelling om litt engstelige men veldig modige barn, en ekte ond dronning, og ikke minst en magisk katt. Ja og bittelitt om Chrestomansi, for å knytte det til resten av serien, så klart.

Dette er mest gøy, og ikke så dypt. Anbefales for barn og unge som liker lett fantasy.

Torbjørn Færøvik: Midtens rike

March 22nd, 2017

5000 år med kinesisk historie, om enn med vekt på de siste hundreåra, sikkert ført i pennen av mester Færøvik. Fortellingen om Kina opp til og med Mao er storslagen og fantastisk, om enn ofte blodig. Kinesiske liv blir fort statistikk når man teller over millennia, men det unngår Færøvik ved elegant å zoome inn på enkeltsjebner, så ut igjen for å trekke de store linjene. I konflikter viser han begge sider, og forklarer og forteller, uten å bli skolemester. Vi får innblikk i Kinas enorme forsprang over Vesten i teknologi og samfunnsstruktur helt fram til opiumshandelen, etterfulgt av Maos kamp.

Dette er en perle, nåja, en litt tungvekter av en perle riktignok, av en bok. Anbefales for alle dem som er interessert i historie, geografi, eller bare små og store fortellinger.

Richard Adams: Watership Down

March 18th, 2017

Hazel, en viljesterk og oppvakt kanin i flokken, lytter til broren Fiver som er synsk, og forstår at kaninhulen deres er dømt. Den vil bli gravd opp av menneskene, så det er bare å komme seg avgårde. Siden kaninhøvdingen ikke vil høre på dem, rømmer de sammen med en liten gruppe andre eventyrlystne kaniner, for å danne en ny flokk på et nytt sted. Underveis opplever de mange eventyr, og må ofte kjempe for livet.

Adams’ absolutte klassiker fra 1972 er en rik bok. I det ytre kan den likne på en ganske vanlig form, en fortelling for barn om snakkende dyr. Men under overflaten er dette på grensen til High Fantasy, med barske helter, brorskap, profetier, tøffe slag, djerve raid, kjærlighet, oppofrelse, og nydelige detaljer som egen mytologi, språk, og tallsystem. Selv om kaninene selvsagt er antropomorfe, og tenker og handler rasjonelt lik mennesker, har forfatteren tatt høyde (eller lavde) for at de er nettopp kaniner, og beskrevet verden fra deres synsvinkel. Det er svært gjennomført, og veldig imponerende. Verden sees gjennom blader og gress, og sikten blir helt borte når regnet slår ned, og dråpene spretter i støvet. Flukt fra fienden er en heltegjerning, og det verste som kan skje er å bli angrepet, og stå igjen, frosset i panisk redsel uten klare å rive seg løs. Menneskenes oppførsel er selvsagt fullstendig uforståelig, og hvorfor triller de rundt i farlige illeluktende hrududu‘er?

Det er også en masse visdom inni her. Hazel er en storartet leder, selv om han verken er sterkest eller raskest.

Watership down (eller Flukten til Watership om man leser den på norsk) er en klassiker som bør inngå i enhver barnefamilies bibliotek, sammen med Lindgren, Tolkien, Lewis, og Milne. Boka gir glede og dybde i flere nivåer, og kan som andre gode klassikere leses igjen og igjen, også som voksen, og gi et voksende utbytte for hver gang.

Anbefales!

Hans Olav Lahlum: Haimennesket

March 10th, 2017

Kolbjørn Kristiansen, K2 blant venner, har endelig funnet ut at han kan kalle Patricia sin kjæreste. For å feire det reiser de to turtelduer på hotellferie på en øy på Sørlandet. Hotellet har en mørk historie. Et barn ble drept i vuggen sin, og storesøsteren, en av to tvillinger forsvant like etterpå, før endelig moren tar selvmord. Dystert der altså, og nå, i ekte Agatha Christie-stil, er sjakkbrettet stilt opp på nytt, og de som var tilstede da barnet døde, er igjen samlet på sommerhotellet. Så går det som det gjerne gjør i slike historier: Noen dør, og for sikkerhets skyld er telefonlinjene kuttet, og båten til fastlandet kan ikke brukes.

En veldig klassisk setup altså, men likevel elegant løst i klassisk stil. Patricia er den reneste Poirot, mens Kolbjørn gjør en passe slett Hastings. Anbefales.

Sue Grafton: A for Alibi

March 3rd, 2017

Tidlig 80-tall, Santa Teresa, en liten by i California. Det er en varm og tørr sommer, så varm at det nesten ikke er mulig å jogge. Oppdragsskuffen til Kinsey, ung kvinnelig privatdetektiv, er også tørr. Så da Nikki Fife kommer innom, rett fra tukthuset, for å få henne til å etterforske mordet hun – etter egne ord – urettmessig ble dømt for, tar Kinsey saken.

Drapsgåten, med gift som mordvåpen, viser seg å være mer innfløkt enn først antatt. Kinsey må rote rundt i fortiden både til offeret og den dømte, og det viser seg at når alt kommer til alt, er det mange som har tatt feil. Ikke minst Kinsey. Kronet med en ganske så spennende action-scene blir dette bra krim. Det er dessuten helt umulig å ikke bli veldig glad i Kinsey med en gang.

Anbefalt for dem som klarer å holde hodet klart, også gjennom en kronglete etterforskning.

Diana Wynne Jones: Witch Week

February 27th, 2017

Storbritannia, en gang på 80-tallet. Larwood House er en kostskole, i en verden ganske lik vår egen, med et unntak: Magi finnes, men det er veldig, veldig forbudt. Hekser, både kvinnelige og mannlige, som blir oppdaget, kan bli tatt av selveste inkvisisjonen, for å bli brent på bålet!

En morgen oppdager lærerne at noen har skrevet på tavla: “NOEN I KLASSEN ER EN HEKS”. Dette er selvsagt en forferdelig påstand. Er det en dårlig spøk? Er det en provokasjon? Tyster noen? Er det sant? Det mysser av rykter og hvisking. Her må lærerne ta tak.

Barne- og ungdomsbok med litt girl power. Ikke overraskende er det barna med litt tilpasningsvansker, og ikke alltid dem med flest venner, som er disponert for magiske krefter. Miks inn en del tenåringsintriger, og en god porsjon humor, så har du en strålende bok. Litt mer alvor blir det når inkvisisjonen dundrer inn, men ikke verre enn at vi overlever.

Diana Wynne Jones: Conrad’s Fate

February 20th, 2017

Tilbake i serien med mange verdener, hvorav noen har magi, har vi landet i en verden i Serie 7, med en litt annen tektonisk utvikling enn vår egen. Vår lille hovedperson er 15 år gamle Conrad Tesdinic, som bor i en liten landsby i de Britiske Alpene(!). I landsbyen skjer det underlige ting, sannsynligvis på grunn av underlige magiske eksperimenter på storgodset, der selve virkeligheten blir endret på. Conrad blir sendt til godset for å jobbe, men med det hemmelige oppdraget; å stoppe galskapen, ved å drepe den som utfører dem.

Som søker til samme jobb finner vi den unge Christopher Chant i forkledning, og sammen løper de rundt på godset nattestid, mens de prøver å skjøte jobben som tjenestegutter og håndtlangere på dagtid.

Magisk moro for barn i alle aldre. Frittstående fortsettelse i serien om Chrestomansi. Ikke for tungt.

Diana Wynne Jones: The Lives of Christopher Chant

February 18th, 2017

Det er mangt å bruke drageblod til, hadde det bare ikke vært så vanskelig å få tak i. Dessuten er det veldig forbudt, siden det er et så kraftig magisk stoff. Og det finnes nesten ikke i Verden 12A. I andre parallelle verdener derimot, er det ganske lett å få tak. Man trenger bare noen som kan skaffe stoffet, og noen som kan smugle det fra en verden til en annen. Da vil man bli veldig, veldig rik. Såfremt man ikke blir oppdaget, så klart.

Den unge Christopher Chant er utpekt til å bli den neste Chrestomansi, noe som ser ut til å bli en ensom sjebne. Han drømmer rare drømmer. Det er nesten som om han går inn i en annen verden. Og duverden hvor mye morsomt man kan finne på der. I en av verdenene finnes det f.eks en utrolig søt jente som Christopher har lyst til å bli mer kjent med. At hun også er en gudinne i den andre verdenen skremmer ham ikke. Onkel Ralph er svært interessert i disse drømmene, særlig siden Christopher faktisk kan ta med seg ting fra drømmen og ut i sin egen verden, så Onkel Ralph og Christopher gjør hemmelige eksperimenterer sammen, for forskningens skyld, så klart.

Vi hopper i tid fra Charmed Life, en generasjon tilbake, til Chrestomancis oppvekst. Det er en søt liten historie, litt forutsigbar, men det er så sjarmerende at det ikke gjør noe. Den unge kostskoletrollmannen som roter seg bort i magiske drømmer er et kjent tema i nyere bøker også. Anbefales for dem som liker fantasy for barn.

Diana Wynne Jones: Charmed Life

February 11th, 2017

Gwendolen er et fantastisk hekseemne. Naboene vet det, ja hele Coven Street vet det. Lillebroren Eric, stort sett bare kalt Cat, dilter etter, og er egentlig fornøyd med at det er Gwen som får oppmerksomheten. Han trenger den nemlig ikke. Gwen og Cat ble foreldreløse etter en båtulykke, der foreldrene druknet. Og siden Gwen har et slikt fantastisk magisk talent, blir hun ikke overrasket da de blir kalt til å bo på selveste Chrestomanci Castle, den magiske myndigheten for hele England. Det som kanskje er litt overraskende er at Cat også skal være med.

En god start på en fin fantasy-serie med trollmenn og hekser for barn og ungdom. Kult å lese en pre-Harry-Potter-historie i genren. Artig vri med long-world-konseptet, med mange parallelle verdener. Litt gammelmodig i stilen kanskje, men stor underholdningsverdi. Noen litt underlige friheter underveis, feks en detalj: Jeg sliter litt med å se hvilken rolle kirken har i boka. Den er tilsynelatende viktig for landsbyfolket, og Chrestomanci har respekt for den, men hvilken funksjon har en kristen kirke i et magisk samfunn?

Jeg kommer nok til å lese resten av Chrestomanci-serien, tenker jeg.

Ingvar Ambjørnsen: Natten drømmer om dagen

February 7th, 2017

Hvem har ikke tenkt på å bare stikke fra alt en gang? Sune har gjort det en gang for alle. Han dro til skogs, og ble der. Han ble der fordi han fungerer dårlig sammen med andre. Det er ikke det at han ikke liker andre mennesker, han har til og med venner blant andre som lever på siden av samfunnet. Han kan bare ikke være sammen med folk. Det funker ikke.

Sune kan skogen, og overlever uten annen hjelp enn et hyttebrekk i ny og ne. Han vet hvor han skal finne nøkler, eller bryte seg inn og ødelegge minst mulig. Så spiser han av maten og drikker av vinen som er lagret der, og han reparerer gjerne ei takrenne eller maler ytterveggen med det samme han er innom. Eller han stjeler en båt og slår seg ned på et skjær med ei lita hytte for vinteren, og bidrar med vedhogst og reparasjoner.

Så treffer han ei dame på flukt gjennom skogen, og fortellingen endrer karakter.

Viktigst av alt i denne boka er det Amjørnsen skriver om skogen. Det er herlig. Vi blir med ut. Vi kjenner lukta av mose og gran, kjenner dråpene som drypper ned og gjør jakka våt, kjenner kveldskulda som kryper opp gjennom skoa, og sola som titter fram på lysningen og varmer. Det er en naturopplevelse bare å lese, og skogen kaller på dem som hører. For garvede Ambjørnsen-fans er det også artig med et gjensyn med forfatterens gamle venn Fetter Flein. Det var lenge siden sist.

Det er litt rart er det å lese om vennene Sune har. Noen må hjelpe når det kniper, og de som kan hjelpe finnes. Noen som kan lege. Noen som kan fø. Noen som kan frakte. Noen som kan gi husrom. Et helt lite samfunn, på siden av samfunnet faktisk. Sune fungerer som sagt dårlig sammen med andre, og vil snart ut igjen. Men fortellingen tar et lite hvileskjær, og sier en hel del om det å gi av det lille man har.

Mot slutten går det litt over stokk og stein og på havet. Sune blir tvunget inn i situasjoner han ikke trives i. Hvordan går det videre? Det er en historie jeg gjerne skulle likt å høre mer av.