Håkan Nesser: Himmel over London

November 7th, 2016

Unge og lovende Leonard møter Tsjekkoslovakiske Carla, midt under jernteppets tyngste tiår, og blir – mer eller mindre – spion. 40 år senere skal det gjøres opp status, og den aldrende Leonard inviterer slekt fra ut- og innland for en middag i London der hemmeligheter skal avsløres og – håper mange av de tilreisende – arv skal deles ut. Samtidig er det klart at noen planlegger å rydde Leonard av veien. Hvem kan det være? Parallelt blir vi kjent med Lars Gustav Selen. Han reiser til London for å skrive ferdig boka si, og oppsøker stedene der Leonard & co befinner seg, og vi skjønner jo etterhvert sammenhengen, selv om det tar litt tid før forfatteren kommer så langt. Det er nemlig mange anekdoter fra livet som skal fortelles først.

Nesser forsker litt på meta-romanen her. Hvem styrer egentlig handlingen i fortellingen? Er det Leonard, Gustav, eller Nesser selv? Fiksjonenes opprør mot handlingen, og denslags Sofies-verden-takter er jo litt artig, men jeg ville egentlig heller vite hvordan det gikk med mange av de morsomme bifigurene. Nesser bruker dessuten mye tid og mange ord på å fortelle. Det passer av og til bra, men av og til går det for sakte. Er man kjent i London vil jeg anta at det er en fest å være med reisefølget rundt i byen. For oss andre blir det mye navn på gater og streder.

Dette er visstnok bind nummer to i Håkan Nessers storbytrilogi, uten at boka har noe med de andre å gjøre.

varnish-5.0, varnish-modules-0.9.2 and hitch-1.4.1, packages for Fedora and EPEL

October 20th, 2016

The Varnish Cache project recently released varnish-5.0, and Varnish Software released hitch-1.4.1. I have wrapped packages for Fedora and EPEL.

varnish-5.0 has configuration changes, so the updated package has been pushed to rawhide, but will not replace the ones currently in EPEL nor in Fedora stable. Those who need varnish-5.0 for EPEL may use my COPR repos at https://copr.fedorainfracloud.org/coprs/ingvar/varnish50/. They include the varnish-5.0 and matching varnish-modules packages, and are compatible with EPEL 5, 6, and 7.

hitch-1.4.1 is configure file compatible with earlier releases, so packages for Fedora and EPEL are available in their respective repos, or will be once they trickle down to stable.

As always, feedback is warmly welcome. Please report via Red Hat’s Bugzilla or, while the packages are cooking in testing, Fedora’s Package Update System.

Varnish Cache is a powerful and feature rich front side web cache. It is also very fast, and that is, fast as in powered by The Dark Side of the Force. On steroids. And it is Free Software.

Redpill Linpro is the market leader for professional Open Source and Free Software solutions in the Nordics, though we have customers from all over. For professional managed services, all the way from small web apps, to massive IPv4/IPv6 multi data center media hosting, and everything through container solutions, in-house, cloud, and data center, contact us at www.redpill-linpro.com.

Len Deighton: Høyt spill i Berlin

October 7th, 2016

Tidlig 80-tall, og kald krig. Den øst-tyske agenten Brahms 4 føler nettet snøre seg sammen, og vil gjerne hoppe av sammen med kona. Brahms 4 har vært en verdifull agent for vestlig etterretning, men kontaktene hans blir nervøse, og det sitter langt inne å hente ham ut. Bernard Samson, ansatt i de britiske hemmelige tjenester SIS, for øvrig bokas hovedperson, og tidligere nær venn av Brahms 4, innser at han må returnere til aktiv tjeneste i Berlin hvis han vil få ham ut. Men Samson forstår at det er en muldvarp i systemet, med tette forbindelser til KGB. Dessuten må han pleie forholdet til kona som han mistenker har et forhold til en kollega, og passe på sin egen karriere.

Klassisk britisk spionkrim, litt opp i gata til f.eks John le Carré, men kanskje hakket mer hardkokt. Anbefales!

Jan Guillou: Brobyggerne

October 3rd, 2016

Sent 1800-tall. Far og onkel ble borte på havet. Slikt skjedde, og livet gikk videre. Tre farøse brødre på Osterøy utenfor Bergen, Sverre, Oscar, og Lauritz, må gjøre det beste utav det. Til slutt blir til slutt sendt til byen, der det ved et sjebnens tilfelle blir oppdaget at guttene har supertalent for matematikk, bygg og konstruksjon. Byens beste borgere trommes sammen, og guttene får stipend til studium ved Tysklands beste skoler, mot et løfte om at de får komme tilbake og bygge selveste Bergensbanen. Som skolens beste elever gjør de seg klare til å reise tilbake som unge menn, men kjærligheten vil det annerledes, og to av brødrene rømmer i skam, en til England, og en til Tysk Vest-Afrika. Bare Lauritz reiser hjem for å yte sin plikt for fedrelandet og byen som gav dem utdannelse. Vi følger Lauritz i sin kamp mot elementene på Hardangervidda, både som brobygger over ljuv, elver og klasseskiller, idét han forsøker å vinne retten til å gifte seg over sin stand. I Afrika følger vi Oscar som bygger broer for å få framskrittet fram over det mørke kontinent. Her er det Tyskland som fører an, og viser veien til den sanne sivilisasjon, framfor andre europeiske barbarer.

Det er selvsagt drivende godt skrevet, spennende og underholdende. Tidskoloritten virker autentisk, og optimismen råder. Det store tekniske framskrittet suser framover, med jernbanen som strålende eksempel. I Norge skal vi bygge den mest fantastiske banen i Verden, i alle fall med arbeidere som får lønn etter innsats. Desverre går Guillou i fella han alt for ofte gjør. Her har vi nok en gang et streif av rød klassekamp og en svak eim av kvinnefrigjøring, men med en supermann, Lauritz, som ikke bare håndterer klasseskillene, fra rallarer på laveste nivå, til godsherrer og selveste keiseren av Tyskland, men også naturelementene, kjærligheten, øvrigheta, og til og med sørger for at sin kone får en moderne utdannelse, og blir praktiserer lege i byen. Broren Oscar er ikke dårligere. Han blir ikke mindre enn banebygger, storviltjeger, dronning-gemal, millionær, og krigshelt. Det blir rett og slett litt for mye av det gode. Dette er publikumsfrieri til fansen.

Hvis man liker Guillou får man det man betaler for her. Tredjemann i søskenflokken får man visstnok møte i neste bok, og Guillou har planlagt en hel serie. Han kommer nok til å tjene gode penger på sitt norske publikum.

Frank Herbert: Dune

September 7th, 2016

Jeg har ikke lest så mye SciFi, men siden jeg var så godt i gang med Ender’s Game, prøver jeg meg på en SciFi-klassiker til. Jeg har lest Dune av Frank Herbert.

I en fjern fremtid har menneskene kolonisert mang en planet i galaksen, som styres av den eneveldig keiser Shaddam Padishah IV, delvis støttet, og delvis motarbeidet, av flere adelsfamilier, og den kvasi-religiøse sekten Bene Gesserit. Atreides-familien får i oppdrag av keiseren å ta kontroll over Arrakis, en knusktørr og øde sandplanet også kjent som Dune. Hertug Leto Atreides reiser med sin familie, sønnen Paul, og sin partner (men ikke kone) Lady Jessica, samt noen nøye utplukkede støttespillere. Leto aner ugler i mosen, men lar likevel ikke sjansen gå fra seg, og de reiser fra overflod til ørken, og må venne seg til at folk lever så godt som helt uten vann. Arrakis kontrolleres i utgangspunktet av Baron Vladimir Harkonnen, og “oppdraget” fra keiseren er egentlig bare ment til å fyre oppunder en konflikt mellom baronen og Atreides, slik at baronen får en unskyldning til å utslette hele familien, da keiseren aner at de er en potensiell trussel mot tronen. Konflikten mellom Atreides og Harkonnen er det som driver handlingen videre.

Arrakis er viktig, siden det er det eneste stedet det er mulig å få tak i selveste “krydderet” Melange (nei, ikke stekemargarin-utgaven). Melange er det mest verdifulle stoffet i det kjente universet. Stoffet kan forsterke hjernekapasiteten, og brukes blant annet av navigatørene til Romkartellet, en svært mektig politisk/økonomisk gruppering som støtter keiseren, og, som har sin makt gjennom monopol på interstellare reiser og frakt. Den som kontrollerer “krydderet”, kontrollerer dermed maktens kilde.

Krydderet brukes også av Bene Gessiret, en kvasi-religiøs orden av kvinner skaffer seg makt ved å sørge for inngifte i adelsfamiliene, og at det fødes nye kvinner som trenes til Bene Gessiret. Det følger prestisje med å være gift med et medlem av ordenen, siden de trenes til en enestående kontroll over kropp og sinn, og derfor er verdifulle allierte. De har også gjennom århundrene sørget for en form for falsk religiøs misjonering rundt om på planetene i galaksen, med myter og forventning, som medlemmer av ordenen skruppelløst bruker for å skaffe seg makt og innflytelse dersom de ankommer en ny planet.

Dette er en rik bok. Her er det mye å fordype seg i. Forholdet mellom Leto og Jessica, og Letos avdøde far, og hva dette har å si for Jessica og Paul; man kan studere det politiske maktspillet, la seg sjokkere av den frastøtende grusomme, pedofile og psykopatiske Baron Harkonnen, fascinere seg over de “primitive” ørkenfolkets tradisjoner, særlig ritene rundt vann, og styrkeprøvene til makt, eller dødsleken og bruken av de gigantiske sandormene. Mest interessant finner jeg det religiøse aspektet med misjoneringen fra Bene Gessiret og deres venting på Kwisatz Haderachs komme. Herbert legger ikke særlig skjul på Messias-motivet. Litt irriterende med nærmest karrikering av ørken-nomader, men det gjør ikke så mye. Det er også artig med SciFi helt uten roboter eller datamaskiner. Det er menneskene som innehar disse rollene, om nødvendig forsterket med “krydder”. Men det blir nesten litt i meste laget. Jeg kommer til å vente litt med bind to i sagaen, tror jeg.

IPV6: clatd, a component of 464XLAT, for Fedora and EPEL

September 2nd, 2016

The World is running out of IPv4 addresses, but luckily, we have IPv6 here now, and running the whole data center on IPv6 only is not just happening, it’s becoming the standard. But what if you have an app, a daemon, or a container that actually needs IPv4 connectivity? Then you may use 464XLAT to provide an IPv4 tunnel through your IPv6 only infrastructure. clatd is one component in 464XLAT.

clatd is a CLAT / SIIT-DC Edge Relay implementation for Linux. From the github wash label:

clatd implements the CLAT component of the 464XLAT network architecture specified in RFC 6877. It allows an IPv6-only host to have IPv4 connectivity that is translated to IPv6 before being routed to an upstream PLAT (which is typically a Stateful NAT64 operated by the ISP) and there translated back to IPv4 before being routed to the IPv4 internet. This is especially useful when local applications on the host requires actual IPv4 connectivity or cannot make use of DNS64 (…) clatd may also be used to implement an SIIT-DC Edge Relay as described in RFC 7756.

Note that clatd relies on Tayga for the actual translation of packets between IPv4 and IPv6.

Yesterday, I pushed clatd for fedora testing and epel testing. Please test and report feedback by bugzilla.

For more information on clatd, see the documentation included in the package, or the clatd github home. For more info on Tayga, visit http://www.litech.org/tayga/.

For general information about the process of transisioning to the britght future of IPv6, consider https://en.wikipedia.org/wiki/IPv6_transition_mechanism

Redpill Linpro is the market leader for professional Open Source and Free Software solutions in the Nordics, though we have customers from all over. For professional managed services, all the way from small web apps, to massive IPv4/IPv6 multi data center media hosting, and everything through container solutions, in-house, cloud, and data center, contact us at www.redpill-linpro.com.

Orson Scott Card: Ender’s Game

August 15th, 2016

Jeg har så godt som aldri lest SciFi før, så det er kanskje på tide. Ender’s Game skal visstnok være en kultklassiker, og med litt uklare forventninger gikk jeg på med krum hals.

Jorda, i en ikke alt for fjern framtid. Ca én nasjon, under et styre, og med et kraftig felles forsvar. Det trenger de, siden menneskeheten er under konstant trussel av Buggers, en insekt-liknende rase som to ganger har angrepet kloden.

Ender Wiggin (han heter egentlig Andrew, men alle kaller ham Ender), er en premieelev. Han er en tredjemann, altså tredje søsken i familie, noe som er sjeldent, for ikke å si uhørt. Men fordi storesøsknene hans (Peter og Valentine) var så lovende eksemplarer, fikk foreldrene lov av myndighetene til å produsere et barn til. Slikt blir man upopulær av, og på skolen har han plageånder og fiender. Alle barn i skolealder er utstyrt med en innoperert monitor, som overvåker dem i søken etter det perfekte barnet, som skal berge menneskeheten mot neste invasjon. Etter avsluttende grunnskole i seksårsalderen, blir Enders monitor tatt ut. Dermed er det ingen som beskytter ham, og han blir overfalt av plageåndene. Ender biter imidlertid fra seg, og slår til så hardt at han håper han slipper å slå igjen. Med monitoren ute, og etter å ha slåss på skolen, antar Ender at han har strøket. Når det kommer en offisielt utseende bil med uniformert personell tror han at det er en klage. Men Han blir tatt opp på forsvarsakademiet, som er på en romstasjon i kretsløp rundt jorda. Enders utfordringer har bare så vidt startet.

Dette er en rik bok. Her er det utrolig mye å ta tak i, og tolkningen kunne fylt flere bøker i seg selv. Forholdet til søsknene er interessant. Søsknene har en fortelling selv: Peter er en psykopat med glitrende sosiale ferdigheter. Han planlegger å bli politiker, og ta over styringen av Jorda. Valentine er en fantastisk retoriker, og hjelper ham, for å kunne holde ham i tømme. Enders spill er mange ting. Et dataspill på romstasjonen driver ham til å tenke kreativt og utenfor forventede rammer. Spillet ombord er en kontinuerlig pågående turnering i romkamp mellom små hærer av kadettene ombord, og reglene blir forandret hele tiden. Det sosiale spillet endrer seg også – det sørger offiserene for. Når Ender endelig føler seg trygg på sin rolle, forandres forutsetningene. Og foran ligger hele tiden trusselen fra insektfolket.

Hvor langt er det rett å drive et barn, eller for den saks skyld, hvem som helst? Denne meta-diskusjonen drives også i boka, da Enders situasjon beregnes og kommenteres av offiserene hans mellom kapitlene. Svært interessant. Cresendoet mot slutten har en tvist som ikke overrasker dem som har fulgt med godt underveis, men epilogen har også en fin vri, i nærmest natur- og miljøvern-aktig form.

Dette er glitrende og viktig litteratur. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle sagt om en SciFi-bok på første forsøk.

varnish-4.1.3 and varnish-modules-0.9.1 for fedora and epel

August 10th, 2016

The Varnish Cache project recently released varnish-4.1.3 and varnish-modules-0.9.1. Of course, we want updated rpms for Fedora and EPEL.

While there are official packages for el6 and el7, I tend to like to use my Fedora downstream package, also for EPEL. So I have pushed updates for Fedora, and updated copr builds for epel5, epel6, and epel7.

An update of the official supported bundle of varnish modules, varnish-modules-0.9.1, was also released a few weeks ago. I did recently wrap it for Fedora, and am waiting for its review in BZ #1324863. Packages for epel5, epel6, and epel7 are in copr as well.

Fedora updates for varnish-4.1.3 may be found at https://bodhi.fedoraproject.org/updates/?packages=varnish

The Copr repos for epel are here: https://copr.fedorainfracloud.org/coprs/ingvar/varnish41/

Test and reports are very welcome.

Varnish Cache is a powerful and feature rich front side web cache. It is also very fast, and that is, fast as in powered by The Dark Side of the Force. On steroids. And it is Free Software.

Redpill Linpro is the market leader for professional Open Source and Free Software solutions in the Nordics, though we have customers from all over. For professional managed services, all the way from small web apps, to massive IPv4/IPv6 multi data center media hosting, and everything through container solutions, in-house, cloud, and data center, contact us at www.redpill-linpro.com.

Yrsa Sigurðardóttir: Den som graver en grav

July 20th, 2016

Island. Vinter og kaldt. Et barn blir tatt med hjemmefra. For å gjenforenes med sin mor. Som er død. Barnet blir lagt ned i en kum, og lokket dratt over. Det blir kaldt, men jenta gleder seg til å se moren igjen. Ingen åpner kummen. Så grusomt starter fortellingen. Og det er en glitrende uhyggelig start.

Desverre følges ikke denne stemningen opp videre i boka, annet enn et og annet spøkelsesgufs og noen beinrester. I stedet får vi høre den litt snodige fortellingen om advokaten Thóra Gudmundsdóttir som får sitt hittils merkeligste oppdrag. Hun skal klage på tomteprisen på et SPA-hotellet på Snæfjellsnes. Det virker nemlig som det spøker i nærheten. Så skjer det et drap, og gjestene på hotellet må sees nærmere på. Så langt, så vel (eller skummelt), men Yrsa ødelegger med plump humor. Her er pinlige situasjoner med sexleketøy, auramassasje, mas om eksmannen, passe håpløse barn som rømmer hjemmefra, og sengekantplattheter med kjæresten hennes som kommer innom for å hjelpe til. Er dette islendingehumor?

Krimgåten er grei nok. Hvem gjorde det? Samling i biblioteket. Jaja. Jeg hadde litt høyere forventninger, egentlig.

Jonatan Jerv: Bergenstoget plyndret i natt

June 17th, 2016

Hvor kom påskekrimmen fra? Dette særnorske fenomenet må jo ha startet et sted. Jo, viser det seg, det startet med Bergenstoget plyndret i natt, kri-klassikeren som ble skrevet under psevdonymet Jonatan Jerv, men bak dette sto ingen ringere enn Nordahl Grieg og Nils Lie i studentalder. Gutta var i pengeknipe, og satte seg ned og skrev annethvert kapittel, før de tok gjennomgang på café. Resultatet ble forevist Griegs bror som jobbet i Gyldendal. De måtte skrive om slutten, men boka ble lansert med brask og bram i dagspressen i påsken, i en annonse der tittelen så ut som hovedoverskrift, med påfølgende medieoppmerksomhet og stort salg som resultat. Og siden hendelsesforløpet også er lagt til påskefjellet, var en ny genre satt.

Fortellingen er ganske enkel: Et par litteraturister, ikke ulike forfatterne selv, samler seg med følgende idé: Hva om vi plyndrer Bergenstoget i klassisk Vill-Vest-stil, og så rømmer over fjellet på ski. Som sagt så gjort.