Posts Tagged ‘Colin Dexter’

Colin Dexter: Den hengte i Jeriko

Tuesday, January 10th, 2017

Morse er i selskap, og kjeder seg, men så kommer han i kontakt med ei sneisen dame, Ann Scott, og det ser lovende ut, helt til Morse får en telefon. Og når inspektør Morse får telefon på kveldstid er det jo som regel viktig. Han får med seg navn og adresse på dama, og må stikke. Så går det et halvt års tid, og Morse får det for seg at han skal oppsøke Ann igjen. Han går innom huset der hun bor, og banker på, men det er ingen som svarer. Så han gir opp, og rusler videre til litteraturklubben der han egentlig var på vei. Like etterpå hører han sirener. Ann Scott blir funnet død. Hun har tilsynelatende hengt seg på kjøkkenet, og det må ha skjedd omtrent samtidig som da Morse nesten var innom. Han bestemmer seg for å etterforske saken selv, og pisker selvsagt Lewis rundt for å skaffe rede på kjensgjerninger.

Morse føler … mye forskjellig. Han kunne nesten mistenke seg selv. Han var på stedet omtrent da ugjerningen ble begått. Han hadde et slags forhold, i alle fall fra sin side, til den drepte. Er han sjalu? På hvem da? Dette er en litt annerledes vri på en ellers ganske ordinært og litt trist kriminalmysterium. Morse er seg selv lik fra første side. Det gjør denne historien, som de fleste fortellingene om ham, leseverdig.

Colin Dexter: Døden i sakristiet

Friday, November 15th, 2013

Førstebetjent Morse ved politiet i Oxford har ferie. Men han kommer seg ikke til Syden. I stedet roter han seg bort i et kirkemord i en liten forstad. Og når den lokale politisjefen må sykmelde seg med influensa, tar han like gjerne med seg Lewis, og må raska på, for her kommer det ene mordet etter det andre.

Jeg er vant til å se for meg Morse i klassisk BBC-TV-serie-stil, som en mann nærmere 60 enn 50, nærmest hvit i håret, nesten en gammel mann. Men her framstår han som rundt de 40, og energisk, rask, og nesten aggressiv i etterforskningen. Og sidekicket Lewis er ikke yngre, men snarere jevngammel. Plotet til Dexter er klassisk britisk krim, der leseren blir forsøkt lurt den ene veienog så den andre. Morse har som vanlig mange ender å nøste opp, og mange av dem ender blindt, så når han til slutt kommer fram til løsningen er vi nesten litt anpustne, og tenker; var det da nødvendig å gjøre det så komplisert?

Denne utgaven fra Bokklubben har et flott etterord om Morse og Dexter, ved Nils Nordberg. Bonus!

Colin Dexter: Siste buss til Woodstock

Friday, May 30th, 2008

Hvis jeg skjønner det rett er dette første bok der førstebetjent Morse og overkonstabel Lewis jobber sammen i mordetterforskning. Det er et par ting som er litt forstyrrende med denne boka. For det første er oversettelsen til norsk gammeldags og noe tung, og lider under britiske vendinger som er oversatt bokstav for bokstav. Det blir litt … stivt. Den føles nok bedre på originalspråket. Det andre er synet på voldtekt og kjøring i beruset tilstand. Dette er ikke politisk korrekt i dagens Norge – men så er det heller ikke der handlingen utspiller seg, så det får vel passere. Bonus er Morses herlige humørsvingninger, fra melankoli til entusiasme til sorg og fortvilelse, via utskjellig av kollegaer (Lewis blir såvisst ikke spart) tilbake til melankoli, osv.

Et par unge damer blir sett mens de venter på bussen til Woodstock. Bussen er forsinket, så de haiker i stedet. Noen timer senere blir den ene av dem funnet voldtatt, og med skallen slått inn. Etterforskningen går i mange spor, og vi opplever ikke så rent lite romantikk underveis. Morse blir presentert som en humørsyk gammel gris, men det er vrient å ikke føle sympati for ham likevel. Anbefales sannsynligvis på engelsk.

Colin Dexter: The silent world of Nicholas Quinn

Wednesday, May 21st, 2008

Den nesten helt døve Nicholas Quinn blir ansatt under tvil i syndikatet for utenlandssensur i Oxford. Senere blir han funnet død av blåsyreforgiftning. Det kan likne selvmord, men inspektør (eller hva nå som tilsvarer denne graden i det norske politisystemet) Morse finner raskt ut at han må etterforske et vrient mord. Her er det mange detaljer og mye å henge med på om man vil ha med seg hele etterforskningen. Det blir svært grundig redegjort for hele intrigen, men likevel klarer i alle fall ikke jeg gjøre rede for saken før Morse på ekte Poirot-manér klarerer med de gjenlevende impliserte sittende omkring seg. Her er det flere vendinger, og leseren blir lurt minst to ganger mot slutten. De beste passasjene er imidlertid ikke etterforskningsdetaljene, men spillet mellom Morse og Lewis, og Morse og flere av de mistenkte, ikke minst Monica Hayes. Dette er en svært god krim, men man må ha tid til å lese den. Anbefales for dem dette måtte gjelde.