Posts Tagged ‘Dickens’

Terry Pratchett: Dodger

Tuesday, October 29th, 2013

Siden jeg akurat har lest Store forventninger passet det jo veldig bra å få med meg denne her. Hvor fikk Charles Dickens inspirasjon fra? Jo han gikk selvsagt gjennom Londons gater og skrev om dem han så og møtte, samt hans egne opplevelser i det samme miljøet. Hvem er så Dodger? Jo, han er en prins i Londons underverden. Alle kjenner Dodger, og Dodger kjenner alle, og ingen kan fange ham. Dodger lever av det han kan finne i andres lommer, og i kloakken under gatenivå, og det er ingen dårlig jobb, mener han selv. Han tjener bedre enn skorsteinsfeierne, og mindre farlig er det også. Men så berger han livet til en skjønn liten dame, og sjebnen drar ham med seg. Han treffer forfatteren Charlie Dickins, blir kledd opp som gentleman, som en man kan ha store forventninger til, og blir dagens helt idét han overlever møtet med barbereren i Fleet Street.

Pratchett har plassert historien i “ekte” tid, i Dickens London, og Dodger treffer en rekke ekte mennesker, bla Charles Dickens selv, Henry Mayhew (som boka er dedikert til), og Benjamin Disraeli, i tillegg til den overfloden av personligheter og referanser fra perioden. Dodgers egentlige navn er Pip. Akkurat.

Altså en sterkt leseverdig bok. Spenning og humor på topp Pratchett-nivå. Det er ikke spesielt langt fra Ankh Morpork til London i så henseende. Og like fullt en litt alvorlig bok. London som hovedstaden i Verdens beste land, etter de som bor ders egen mening, fortjener jo ærlig talt sikkerhet for innbyggerne likhet for loven, og et fungerende kloakknett. Anbefales!

Charles Dickens: Store forventninger

Sunday, October 27th, 2013

Det er klassikertid igjen, og jeg har tatt for meg et av Victoriatidens store klassikerverk: Store forventninger.

Foreldreløse lille Pip bor hos sin søster og smeden Joe som hun er gift med. Verden rundt ham er ikke alltid like enkel å forstå. De fleste han kjenner, og søsteren i særdeleshet forsøker bokstavelig talt å banke og klage ydmykhet og vett inn i ham. En gang blir han stoppet av en rømt straffange, og tvunget til å stjele mat og en fil til ham. Bedre blir det ikke når en fullstendig sprø, men styrtrik gammel dame ber om besøk og oppvartning. Hos henne treffer han den vakre Estella, og forblir håpløst forelsket i henne. Hans eneste trofaste kamerat er smeden Joe, som står for jordnærhet og fornuft i en ellers temmelig grusom verden. Så blir det kjent at man kan ha store forventninger til Pip, ettersom noen har planlagt å overøse ham med penger, og kle ham opp til gentleman. Vi følger lille Pip på en dannelsesreise, gjennom overmot og katarsis, til han til slutt finner sin plass.

Selv hadde jeg ikke så innmari store forventninger til boka. En typisk litt gammeldags dannelsesreise, liksom. Jeg ble imidlertid positivt overrasket. Dickens kjører på med underlige innfall, interessante bipersoner og litt spenning innimellom, og holder stemningen oppe med dystre sosialrealistiske skildringer av London og Kent, ispedd noen doser med humor. Siden det er et referanseverk som alle bør ha et forhold til, er jeg vel på trygg grunn om jeg sier at denne boka trygt kan leses også av dagens generasjon. Jadda.