Posts Tagged ‘Earthsea’

Ursula K. LeGuinn: The Other Wind

Thursday, April 26th, 2012

Den unge kong Lebannen har nok å slite med. Han vil ha fred med Kargene, men får prinsessen deres på nakken. Han må skape ro og orden, undertegne handelsavtaler og kreve inn skatt, nedkjempe pirater og få oversikt over riket sitt. Så angriper dragene. Han søker hjelp fra Spurvehauk og Tenar, og ber om at Tehanu kommer – hun har jo greie på dette med drager. Samtidig oppdager en enkel liten trollmann type reparatør, at muren mellom de døde og de levende er i ferd med å ryke. Skummelt, altså.

Siste kapittel i sagaen om Spurvehauk og Tenar, Tehanu og kong Lebannen, og trollmannmesterne på Gont. Leseverdig, og det er fint å få vite hvordan det gikk med gjengen til slutt, selv om det ikke er noen store overraskelser underveis. De beste bitene er egentlig om den forsiktige lille trollmannen Alder, hans savn etter kona si, og forholdet hans til en liten katt.

Ursula K. LeGuinn: Tales from EarthSea

Thursday, April 26th, 2012

En samling kortere fortellinger fra JordSjøs eldre og yngre historie. Vi får høre hvordan trollmannskolen på øye Gont oppstår, og hvor Dørvakten kommer fra. En kjærlighetshistorie om to unge og deres valg. Ikke en spesielt nyskapende historie. Og en historie som binder sammen Tehanu og The Other Wind, der vi får vite mer om hvem dragene egentlig er.

Lesverdig, og om det blir litt langdrygt avsluttes det hele med et stort glis om forfatteren.

Ursula K. LeGuinn: Tehanu

Thursday, April 26th, 2012

Tenar, selveste Tenar som bragte Ringen til kongens by, ønsker ikke å leve priveligert i Havnor, men flytter heller til Gids, Spurvehauk blant kjente, hjemmeøy, Gont, og bor hos Gid sin gamle læremester Ogion. Senere gifter hun seg, og lever et enkelt liv som bondekone, elsker sin mann og stopper hans hoser, oppdrar barna sine, og blir middelaldrende. Når mannen hennes dør har livet gått sin gang, men Tenar er fremdeles sterk. Hun tar til seg en fosterdatter, Tehanu, ei lita jente som har blitt mishandlet og stygt forbrent av sine foreldre. Så kommer Gid tilbake, uten trollmannskrefter.

Et hvileskjær i sagaen om Spurvehauk og Tenar og de som omgir dem. Her er tempoet lavt, stemningen mer tilbakelent enn de tidligere bøkene. Ingen reiser eller oppdrag, snarere vekt på følelser og levd liv. Men handlingen er nødvendig for å bygge opp til senere bøker i serien.

Ursula K. LeGuin: The farthest shore

Thursday, March 22nd, 2012

Fantasy-middelalder igjen: Spurvehauken, Ged blant kjente, har blitt gammel, og har inntatt sin plass som erkemagiker på trollmannskolen på øya Roke i Earthsea. Det går rykter om at verden mister magien. Trollmenn kan ikke lenger utøve trolldom, og kloke koner mister evnene sine. Alt blir borte i et hull i verden. For å finne ut av ting sendes Arren, den unge prinsen av Enlad til Roke for å søke hjelp. Spurvehauken tar ham med på tur for å redde hele Earthsea.

Vi slår oppi noen ingredienser: Det ville blitt fred bare et kongsemne kunne stå fram, og lede Earthsea fra Enlad som i gamle dager. Men først må trollmannen og følgesvennen hans reise en brokete reise gjennom mange land, til det tørre, fæle, mørke landet og utkjempe kamp med han slemme fyren.

Dette kunne blitt en flau rip-off av Ringenes Herre, men det blir det heldigvis ikke. LeGuin lar seg inspirere av Tolkien, men gjør det på en slik flott måte at vi heller nikker smilende gjenkjennende, enn irritert. Også er det drager med. Kan faktisk trygt anbefales for dem som liker fantasy.

Ursula K. Leguin: The Tombs of Atuan

Thursday, March 22nd, 2012

Vi er tilbake i Earthsea, i fantasy-middelalderen. Den vesle jenta Tenar blir hentet fra foreldrene sine når hun er fem år, for å tjene som den reinkarnerte yppersteprestinnen Arha, “den som er spist opp”. Hun vokter over tempelet til De Eldste, en underjordisk labyrint, og lever et temmelig trist liv i et hus uten vinduer. Så dukker Spurvehauken, trollmannen fra A Wizard of Earthsea opp. Han har blitt voksen og vis, men går seg vekk i labyrinten. Hvordan det går er kanskje ikke spesielt overraskende.

For dem som husker Platon: Huleliknelsen revisited.

Det var her litt som i forrige bok. Ikke verst, men det er liksom over idét det tar av.

Ursula K. LeGuin: A Wizard of Earthsea

Friday, March 16th, 2012

Endelig! Det er fantasy-tid igjen!

I en middelalderverden av små øyer i et arkipel i ellers endeløst hav, på øya Gont blir en morløs sønn av en smed, geitegjeteren Ged oppdaget av landsbyheksa. Ged har nemlig magiske evner langt utover hva som er vanlig. Han blir plukket opp av øyas trollmann, der han lærer seg det han kan, før han setter kursen for trollmannsskolen på øya Roke. Her skaffer han seg venner og fiender, blir nesten drept idét han setter fri en skyggeskapning fra dødsriket, og bruker noen år på å finne ut hvordan han kan nedkjempe uvesenet. Litt overraskende, siden leseren har gjettet sammenhengen for lenge siden.

Her er det plenty av klassiske ingredienser: Vakre men skumle prinsesser, hemmelige tårn og magiske steiner, lysende trollmannstaver, kamp med drager, magisk sjøfart, og alt for mye ungdommelig stolthet. Forfatteren legger ikke skjul på at hun ble inspirert av genrens bestefar, noe som går igjen i tematikk, og ikke minst i navn og språkglede.

Jeg likte kanskje spesielt godt det at det å være trollmann mellom slagene (som det gjerne går noen tiår, for ikke å si liv mellom), er et stillferdig yrke, nærmest et håndtverk. Jeg savnet kanskje litt mer langsom oppbygging av karakterene. Vi blir liksom ikke skikkelig kjent med dem før det hele er over. Men så er det visst ei lang bokrekke videre, så kanskje jeg får sjansen senere.

Slett ikke verst, synes jeg.