Posts Tagged ‘Fantasy’

The heroes of The Lord of the Rings

Wednesday, December 31st, 2014

Every year around christmas, I read Tolkiens “canon”, that is The Hobbit, The Lord of the Rings, and The Silmarillion. As earlier years, I’ve also this time tried to find a new angle or figure to watch closer. This year, let’s talk about heroes.

Who is the true hero of The Lord of the Rings. Frodo everybody yells at once, of course. Or Gandalf! Gandalf for president! – an american slogan from the sixties. Or even Aragorn, the high king returned.

I tend to disagree.

Of course, Frodo is the main character, the Ringbearer, our beloved protagonist, and the hero of the story, as he goes forward, constantly dodging dangers and all the time trying to avoid the lure of the Ring itself. But what does he do? (more…)

Neil Gaiman: Fragile Things

Monday, October 13th, 2014

En samling korte og lange noveller av Neil Gaiman, og med et og annet dikt slengt innimellom, komplett med en liten omtale for hvert stykke, der vi får vite når, til hva eller hvem, og av og til også hvorfor han skrev. Her er det mye rart. Et trist liv og et troll, Sherlock Holmes i H.P. Lovecraft-kontekst, tenåringer på sjekkern blant bokstavelig talt utenomjordisk vakre damer, tolv små noveller som matcher plata Strange little girls av forfatterens gode venn Tori Amos, et skrekk-pornografisk mareritt, en episode skrevet som intro til The Matrix-universet, hva som skjedde med Susan fra Narnia, og mye mye mer. Og når du tror alt er over kommer selve rosinen i pølsa, en skikkelig porsjon eventyr med Shadow, noen år etter American Gods, som Beowulf.

Her er det bare å ta av seg hatten. Dette er strålende.

Neil Gaiman: Stardust

Sunday, September 21st, 2014

Langt, langt inne i ALveland, høyt oppe i tårnet Stormholdt-borgen er kongen døende. Han vil sette sine (gjenlevende) sønner på prøve, for å se hvem som skal arve tronen av Stormholdt, og kaster tronesmykket langt ut av vinduet. Den som får tilbake smykket, en topas, skal arve tronen. Topasen flyr høyt og langt, og treffer en stjerne, som faller mot jorda.

Landsbyen Wall ligger på grensen til Alveland. I bymuren er det en port ut til en eng. Porten voktes dag og natt av de unge mennene i Landsbyen, men en gang hvert niende år er det et stort marked på enga, og folk fra fjern og nær, også fra Alveland, kommer til markedet. Unge Dunstan Thorn treffer en vakker alvekvinne som holdes fanget av en heks til månen mister sitt barn, og to mandager kommer sammen i samme uke. Han kjøper et vakkert smykke av henne. Dunstan treffer alven igjen på kvelden, og ni måneder senere havner det en kurv på døra hos Dunstan, med et lite barn oppi. Tristran Thorn, med usikkert opphav. 18 år senere frir Tristran til landsbyens skjønnhet, Victoria Forester. Hun ber ham hente stjernen som i det øyeblikket faller over Alveland. Tristran tar henne på ordet, og begir seg inn i eventyret.

Dette eventyret er skrevet som en gammeldags romanse, i klassisk tradisjon fra folkeeventyr og en twist av Alice i Eventyrland. Her er skumle hekser og talende trær, vimsete rare små menn med hatt, enhjørninger og løver, stolte prinser, overraskelser rundt annethvert hjørne, så godt som alle dyr er egentlig fortrollede mennesker, og alt går bra til slutt. Anbefales, både for fantasy-entusiaster, og barn i alle aldre som liker eventyr.

Neil Gaiman: Anansi Boys

Saturday, September 20th, 2014

Charles “Fat Charlie” Nancy, er egentlig slett ikke er feit, men fikk tilnavnet av faren, mr. Nancy som barn, og tilnavn faren gav, ble sittende. Han flyttet fra barndomshjemmet i Florida, idet moren gir opp faren og reiser over dammen, til London, der Charles vokser opp. Charles er sjenert og beskjeden, og rødmer og skammer seg for det meste. Han jobber i et byrå som tar hånd om finansene til kjendiser og andre som trenger folk til å passe på pengene sine for seg. Charles skal snart gifte seg, men så får han plutselig om at faren er død. Han reiser til Florida for å overvære begravelsen. Der får han vite at faren egentlig var en gammel afrikansk gud, selveste Anansi, guden for spillopper og snille og mindre snille triks og fanteri. Og ikke nok med at faren var en gud, han finner også ut at han har en bror. Og broren Spider er alt som Charlie ikke er. Han lever livet skamløst for alt hva det er verdt, med piker vin og sang, og snur Charles’ liv fullstendig på hodet.

Neil Gaiman har skrevet en helt fantastisk og morsom bok om sjenanse og skam mot prang og bram, om YOLO-livet mot ansvar og rettferdighet, om morsomme historier, og om gleden og styrken i det å synge. Oppi miksen har han blandet en humoristisk liten spøkelseshistorie, en overnaturlig kriminalthriller, noen referanser til Hitchcocks Fuglene og jeg mistenker ham for å ha laget hele plotet som unnskyldning for å drive research langs hvite strender i Karibia. Anbefales varmt!

Neil Gaiman: The Graveyard Book

Sunday, September 14th, 2014

Et småbarn, en liten gutt, er veldig flink til å klatre. Så flink faktisk, at han klatrer ut av barnesenga, aker ned trappa, og setter avsted på oppdagelsesferd på egenhånd. Alle foreldres mareritt, såklart. Men Gutten har ingen foreldre lenger. I samme øyeblikk som han krabber ut av døra, ned på gata, og stabber bortover veien, blir foreldrene hans nemlig effektivt myrdet av en leiemorder, som så går etter gutten. Like ved er en kirkegård. Gutten går dit, og de døde som bor der sørger for at morderen ikke finner ham. Så har han ikke noe sted å være, men får vokse opp blant de døde, under navnet Nobody Owens, eller bare Bod blant venner. Med et koselig ektepar, spøkelsene herr og fru Ownens som fosterforeldre, en vennlig vampyr som verge, og en litt streng russisk varulv som lærer, er han rimelig trygg mot nattens skumle vesener, men de kan ikke beskytte ham for alltid.

Barnevennlig fantasy, litt spennende, litt skummel, litt morsom, og litt trist. Som mye av det Neil Gaiman skriver. Om ikke så veldig dypt, så et ganske fantastisk plot. Tolkien-entusiaster vil kjenne igjen minst en delfortelling i lett omskrevet variant. Kan trygt anbefales, både for Gaiman-fans og barn/unge. Finnes visstnok også i tegneserievariant.

Thore Hansen: Skogland 1-5 + Alvenes lengsel

Sunday, September 14th, 2014

Skogmannen Gwan er den siste av sitt folk. Alt han hadde har han mistet, og det eneste han ønsker er en ærefull død. Så han oppsøker en drage, for å ta livet av den, eller dø i forsøket. Han dreper dragen. Men i Dragens rede finner han et egg, og en gutt, et menneskebarn, opplagt fanget av dragen som føde til drageyngelet som venter inne i egget. Gwan tar med seg gutten, og oppfostrer ham, først som verge, siden som venn. Og jammen dukker det ikke opp et drageyngel som kjæledyr i denne litt underlige familien også.

Gjennom en serie fantasybøker for barn f.eks i 10-års-alderen, opplever de mange eventyr, der vi finner glemte byer, treffer onde mennesker, flere drager, schimooler, troll, og alver, og mellom slagene hviler man selvsagt ut på et vertshus der ølet er godt, og det alltid er fyr på peisen.

Dette er nydelig fantasy, av og til med alvorlige undertoner, og ikke minst fantastisk illustrert av forfatteren selv. Finner du en samleutgave uten illustrasjoner: Styr unna! Om bøkene ikke lenger er i salg finnes de garantert på nærmeste bibliotek. Anbefales varmt.

Neil Gaiman: Coraline

Monday, September 8th, 2014

Coraline Jones flytter inn med Mamma og Pappa i nytt hus. Huset er egentlig et gammelt stort hus som er delt opp i leiligheter, så vegg i vegg bor herr Bobo som forsøker å trene opp sirkus-mus, og et par søte gamle damer. Coraline kjeder seg. Hun har tegnet. Og lest. Og truffet en katt. Mamma og Pappa har ikke tid til å leke eller være sammen med henne. Så Coraline går på oppdagelsesferd. Hun finner en dør. Mamma forklarer at bak døra er det bare en mursteinsvegg. Døra er der fra den gangen før huset ble delt opp i leiligheter. Coraline besøker de gamle damene i stedet. De serverer te, og leser fremtiden hennes i teblader. Det ser dårlig ut, så hun får en påstått magisk stein som beskyttelse. Herr Bobo har en beskjed fra musene hennes. Ikke gå gjennom døra. Men Coraline kjeder seg, så hun går gjennom døra likevel. Det viser seg å være en dårlig idé. For på den andre siden av døra er Den Andre Mammaen. Som er nesten som mammaen hjemme. Og hun er veldig glad i barn.

En blanding av skvett-skrekkfilm og Alice i Eventyrland. Fornøyelig, morsom, og litt skremmende, men ikke verre enn at det går bra til slutt. Heldigvis.

Neil Gaiman: The Ocean at the end of the Lane

Thursday, September 4th, 2014

En gutt (jeg-person og forteller) bor med lillesøster, far og mor i et hus på landet. Han er litt ensom, sitter ofte for seg selv og leser bøker. Det skjer rare ting. Leieboeren i huset stjeler farens bil, og begår selvmord. Gutten selv våkner med en mynt i halsen, og holder på å kveles. Søsteren finner penger slengt rundt. Gutten oppsøker naboen, i det lille huset ved enden av veien, der familien Hempstock bor. En eldgammel bestemor, hennes voksne datter, og barnebarnet Lettie. Siden de opplagt er av overnaturlig – eh – overbevisning (bestemoren husker f.eks da universet ble til, og Hempstock-familien er representert i flere Gaiman-bøker, f.eks som heks i The Graveyard Book), deler han problemet sitt med dem. Lettie blir sendt ut for å ordne opp, og hun tar med seg gutten. Det ender ikke så bra. Han får med seg noe han ikke burde hjem til huset igjen.

Dagen etter kunngjør guttens mor at fordi hun er så mye borte i ny jobb, skal de få en husholderske som skal passe barna, Ursula Montkton. Gutten innser imidlertid at Ursula ikke er den hun utgir seg for å være, og kommer opp i en rekke vanskeligheter. Dessuten er Verden slik vi kjenner den i fare.

Kjærlig skrevet til sin kone, har forfatteren laget en historie som er litt forskjellig fra de andre bøkene hans. Den var påtenkt som en liten novelle, men hadde vokst til en liten roman da den var ferdig fortalt. Neil Gaiman har lagt inn mye av sin egen barndom i denne boka. Det er lett å se for seg forfatteren selv i mange av situasjonene. En litt ensom gutt som liker å lese bøker og klatre i trær.

Dette er nydelig fantasy, om forholdet mellom barn og voksne, om det å stole på venner, og om selvoppofrelse. Et svært kjent bilde: Hvordan opplever et barn det når det vet at det har rett, men blir blankt avvist av de voksne? Vanskelig både for barn og foreldre.

Som bonus får vi en nydelig rammehistorie, der hovedpersonen i voksen alder oppsøker huset til Hempstock-familien etter å ha deltatt i en begravelse i nærheten. Det skal ligge i enden av kjerreveien, og ved huset ligger en andedam som Lettie, datteren i huset påsto var et helt verdenshav. Hvor ble det av Lettie? Han treffer moren i huset, og slår av en prat. Så husker han historien.

The Ocean at the end of the Lane anbefales varmt.

Neil Gaiman: American Gods

Thursday, September 4th, 2014

Shadow blir kalt inn til fengselsdirektøren, som har en god og en dårlig nyhet til ham. Han blir løslatt noen dager før tiden. Det passer bra for Shadow, som har gledet seg til å komme hjem til kona Laura. Den dårlige nyheten er at Laura og Shadows beste venn har omkommet i en trafikkulykke.

På vei til begravelsen møter han mr. Wednesday, som tilbyr ham jobb som livvakt, sjåfør og altmuligmann. Det viser seg at Wednesday ikke er noen annen enn selveste Odin – allfaderen, og oppdraget de har er å samle støtte blant alle de eldre gudene som har blitt med til på lasset til Amerika når folk utvandret dit. De gamle gudene har trøbbel. Folk tror ikke på dem lenger, og dyrker heller nye guddommer som Media, Teknologi og Narkotika. Dermed er det duket for en roadmovie av dimensjoner. Vi reiser gjennom USA på kryss og tvers, og møter gamle og nye guder, og får et Gaimansk tverrsnitt av Amerikas glade og gale befolkning og natur, krydret med gudekrig, Men in Black, litt romantikk, litt zombie-horror, og et aldri så lite dykk ned i døden og opp igjen.

Dette er en helt fantastisk bok. Anbefales varmt.

Protected: Mythopoeia (norsk)

Friday, April 18th, 2014

This post is password protected. To view it please enter your password below: