Posts Tagged ‘Fiskeren’

Jo Nesbø: Mere blod

Tuesday, May 24th, 2016

Midten av 70-tallet. På flukt fra en stor sorg, og fra narkobossen Fiskeren som vi husker fra Blod på snø, finner vi han som kaller seg for Ulf. Hans eneste håp for å slippe unna er å gjøre noe overraskende, et innfall som ikke sporhundene til Fiskeren kan tenke ut. Så han reiser med tog og buss, og befinner seg plutselig på tjukkeste Finnmarksvidda, blant samer og læstadianere.

Dette er svært god underholdning, både morsomt og spennende, med rent karikaturklovenri av fordrukne samer og noen thrillergrep som vi kjenner igjen f.eks fra bøkene om Harry Hole og Hodejegerne, men med vri som er et nikk til selveste The Empire Strikes Back!! Som bonus får vi en riktig søt liten romantisk kjærlighetshistorie, og litt sunt bondevett både om tro og tvil og fornuft. Leseren må holde seg fast og tro og håpe på kjærligheten. Jo Nesbø er jo ikke akkurat kjent for å være nådig hverken med hoved- eller bipersoner i fortellingene sine.

Anbefales både til skratt og grøss. Jahda-jahda.

Jo Nesbø: Blod på snø

Thursday, January 14th, 2016

Oslo, 1975. Olav Johansen jobber med det han kan best. Han er litt naiv, sliter med å lese og skrive, og det er mye han ikke duger til. Men han er god til en ting, og det er å ta livet av folk. Arbeidsgiveren hans er en av de to store narkotika-kongene i byen, Daniel Hoffmann. Og den jobben gjør han uten å gjøre så mye utav det. Det er en jobb. Olav har imidlertid et problem. Han blir så fort forelska. Han har f.eks blitt forelska i kassadama på butikken. Hun er døvstum, og Olav hadde en finger med i spillet da hun slapp ut av tvangsprostitusjon på grunn av gjeld. Olav har fått et nytt oppdrag. Han skal ta livet av Daniel Hoffmanns kone. Men så blir Olav forelska igjen. Han bestemmer seg for å løse det på den måten han kan best. Det blir en del makaber vold på veien.

Jeg får ikke helt taket på denne boka. Den er noe nytt i Nesbøs forfatterskap, etterfulgt av Mere blod som fortsetter i samme format. Om man legger de to oppå hverandre har man ikke mer enn en halv Harry Hole-bok. Det blir altså bare plass med kortere tidsspenn, mindre intrige, og færre personer. Ikke at det er noe galt i det, altså. Men vil forfatteren noe mer? Er det bare et hvileskjær. Historien er selvsagt, i tillegg til alt blodet og elendigheten blant dem som lever på siden av samfunnet, en fortelling om svik og tapt kjærlighet. Den er både spennende og litt rørende, og har romantisk sørgelig slutt. Kanskje er det nok? Leseverdig er det uansett. Fort gjort er det også.