Posts Tagged ‘Gunnar Barbarotti’

Håkan Nesser: De ensomme

Wednesday, September 28th, 2011

En mann blir funnet død ved foten av et stup. Ikke så veldig rart kanskje, bortsett fra at det viser seg at mannens samboer døde på samme måte, og på nøyaktig samme sted, 35 år tidligere. Kriminialoverbetjent Gunnar Barbarotti er tilbake i en ny sak der han må drøfte livet med VårHerre og løse nok et mysterium sammen med sin kompanjong Eva Backmann

I 1969 reiser Richard Berglund til Uppsala for å studere. Der treffer han den meget forekommende Tomas, og de blir fort venner. Tomas treffer Gunilla, og Richard sin Anna. Med et par til, Tomas’ søster Maria med hennes venn Germund, blir de en sekstett som tilbringer mye tid sammen. Vi følger parene gjennom flere år, til de ikke møtes lenger etter 1974.

Håkan Nesser er en stor historieforteller. Han veksler mellom nåtid og fortid, og lar hendelsene i Gunnars og de seks unges liv spille mot hverandre. Når krisen treffer de seks i fortiden, treffer den også Gunnar i nåtiden, og livet hans slår plutselig kolbøtte. Forfatteren veksler mellom forskjellige synsvinkler, snart hos Gunnar og familien hans, snart hos Eva Backmann, så inne i hodet til Maria Winckler, og så til Richard. Underveis får han sagt mye viktig om kjærligheten og livet, men uten å smøre for tjukt på.

Til slutt får vi endelig oppklaringen på mysteriet. Jeg ble ikke veldig overrasket – det kritiske punktet i fortellingen ble ikke skjult godt nok, men likevel spennende nok til at vi blir drevet side opp og side ned til det endelig er ferdig.

Her er det bare å ta av seg hatten og bukke dypt, for dette er veldig, veldig bra. Anbefales svært varmt.

Håkan Nesser: Beretningen om herr Roos

Sunday, May 17th, 2009

Ante Valdemar Roos er en kjedelig mann i 60-årene som lever et kjedelig liv. Han mistrives i jobben som økonomimedarbeider på en termosfabrikk. Han misliker det kjedelige samlivet med sin kone. Han misliker sine stebarn, som på sin side misliker ham. Han har i det hele tatt ikke så mye å leve for. Inne i seg har han drømmen hans far gav ham: Fred og ro, en solskinnstur i skogen; Aldri bedre enn dette. Så får han plutselig sjansen til å forandre dette livet. Fra den andre siden av skogen finner vi Anna, ei ensom ung jente, 21 år, polsk avstamming, rusmisbruker på forbedringshjem. Hun tar gitaren sin og rømmer gjennom skogen.

Dette er en svært vakker historie om omsorg og vennskap, og hvordan livet kan forandre seg når to til da ukjente personer møtes. Leserer rekker å favne en rørende omsorg for hovedpersonene, og historien er en rik opplevelse også før kriminialbetjent Gunnar Barbarotti og hans trofaste etterforskningskamerat, Eva Backman trer inn, i kapittel 24, når historien plutselig får et kriminelt innslag.

Det er også umulig å la være å kose seg med Barbarotti og hans livsanskuelse og glede over, tja, de nære ting. Verden trenger flere som ham.

Svært godt skrevet historie, Håkan Nesser på sitt aller beste. Anbefales på det varmeste.

Håkan Nesser: Menneske uten hund

Thursday, April 30th, 2009

Bok nummer en i Barbarotti-kvartetten. Men Gunnar Barbarotti kommer ikke inn i historien før vi nærmer oss halvveis. Og da har vi rukket å bli kjent med en trist familie. Under familieselskapet like oppunder jul, der en nypensjonerte læreren og hans svært vellykkede datter feirer felles fødselsdag, forsvinner den realityskandalerammede sønnen, og et av barnebarna med bare en dags mellomrom. Vi blir godt kjent med de enkelte personene, og forfatteren gjengir deres følelser og liv svært naturtro. Jeg faller særlig for den fjorten år gamle Christoffer som lever i skyggen av sin storebror. Veldig bra.

Barbarotti, når han til slutt entrer scenen, er like avslappet og fin som i etterfølgeren.

Her vet leseren på forhånd mer eller mindre hva som skjedde, og må observere hvordan etterforskningen snirkler seg fram. Mot slutten blir det likevel svært spennende.

Dette er en svært god bok. Anbefales varmt.

Håkan Nesser: En helt annen historie

Thursday, April 16th, 2009

Politibetjent Gunnar Barbarotti bor i den svenske byen Tjymlinge. Rett før han drar på elskovsferie med kjæresten sin mottar han et besynderlig brev der et mord blir annonsert. Før han kommer tilbake fra ferien har drapsmannen gjort alvor av trusselen. Så kommer det flere brev, og en seriemorder ser ut til å være på ferde. Parallelt med historien får vi presentert en reiseskildring fra Bretagne, som etter hvert tar alvorlige vendinger, og sammenhengen til drapene Barbarotti etterforsker, virker klar.

Det er mange gode ting å si om denne boka. Den har et levende språk. Den er mer avslappet enn de nært beslektede Wallander-bøkene til Henning Mankell. Barbarotti er en likanes kar, og dette bærer boka fram, og gjør den svært leseverdig. Han har sitt å stri med, men tar en dag av gangen, møter kriser med humor og omtanke, og ting ordner seg. Han er ingen helt, og heller ikke noe etterforskningsgeni, og mot slutten er det ikke en gang han som løser saken. Den blir nøstet opp enkelt og genialt, og etter at man har fått sammenhengen er det nesten fristende å lese gjennom en gang til for å lete etter ledetråder som er lagt ut.

Avslutningsavsnittet er storartet.

Anbefales – jeg skal lese mer Nesser også, jeg.