Posts Tagged ‘Hamsun’

Knut Hamsun: Pan

Monday, June 13th, 2016

Løytnant Glahn har tatt tillhold i en liten jakthytte et sted i Nordland med hunden sin Æsop, og lever i og av naturen. Det er i alle fall formålet hans. Hytta leier han av den lokale storkaren Mack, som har den strie, men vidunderlig vakre datteren Edvarda. Glahn faller pladask, og Edvarda blir sjarmert hun også.

Det er dermed duket for et spill mellom den eiesyke Edvarda, Glahn, Mack, den lokale smedens kone, hennes datter, en naturforsker som kommer til stedet, og den lokale doktoren, som også er svak for Edvarda, men gjennomskuer hennes spill. Glahn mangler en del sosiale antenner, og gjør noen alvorlige blundere. Edvarda drømmer om prinsen som skal komme og ta henne bort på sin høye hest. Glahn elsker drømmen og idealet Edvarda mer enn henne selv, og tør eller klarer ikke å forene dem. Det hele ender i et sjalusidrama med død og fordervelse, etter en årssyklus oppe i den praktfulle Nordlandsnaturen.

Dette er Hamsun på sitt aller beste. Av og til får man lyst til å rope “men så snakk sammen, da!” Det spørs om det ville hjulpet.

Knut Hamsun: Segelfoss by

Saturday, March 5th, 2011

Løytnanten og fruen på godset Segelfoss er begge døde, og Willats den yngre kommer og tar restene av godset i besittelse. Han gjør kur til sin barnekjæreste, Marianne Holmengrå, men har mange konkurrenter. Segelfoss har blitt by nå, med bank, dampskipkai, poståpneri, telegraf og sakfører. Holmengrå, som i sin tid satte alt i gang, er blitt gammel, neste generasjon frie arbeidere er ikke lenger husmenn, og har ikke samme respekt for brukseieren som før.

Med løytnanten fra “Børn av tiden” borte, skifter Hamsun forteller. Det er telegraf Baardsen som kommenterer, og krambua som er scenen for Segelfoss’ forviklinger. Boka er ellers en ren forlengelse av Børn av tiden i stil og tema. Morsom og ironisk, litt trist og litt vakker. Anbefales.

Knut Hamsun: Børn av tiden

Saturday, March 5th, 2011

Løytnant Willats Holmsen på Segelfoss gods i Nordland lever et liv i overflod – slik ser det i alle fall ut på utsiden. Men godset innbringer ikke nok til å holde utgiftene i sjakk, og løytnanten har konstante pengebekymringer. Dessuten er han i konstant feide med sin tyske hustru. Inn fra siden kommer den rike og driftige Tobias Holmengrå som har skaffet seg formue i utlandet. Med hans penger endrer husmannsfolket på Segelfoss seg til en liten by. Kai, krambu, mølle, og flere hus, ja kanskje til og med telegraf.

Hva skjer med et samfunn i endring? Hamsun fletter historien om det skakke ekteskapet Holmsen, og utviklingen av det føydale Segelfoss i Nordland til en ny tid, med vidd og sarkasme. Embedsfolk fra sørpå får passet påskrevet, og Hamsuns spesialitet, ulykkelig kjærlighet blir det også god plass til.

Anbefales varmt.

Knut Hamsun: Victoria

Friday, October 29th, 2010

Hamsuns udødelige og ulykkelig stormfulle kjærlighetsdrama. Det er ikke spesielt overraskende lesing. Det er neppe nyskapende i handling eller utforming. Men sinnsykt bra, det er det.

Mange har sagt mangt om Victoria. Det er neppe nødvendig å si mer her. Alle bør lese denne boka.

Knut Hamsun: En vandrer spiller med sordin

Thursday, February 18th, 2010

Vi vender tilbake til Knut Pedersen, og han savner igjen fru Falkenberg på Øvrebø, fra Under Høststjernen. Så legger han vekk finstasen, og tar på nytt fram vandrestaven og blir omreisende gårdsarbeider igjen. På Øvrebø er det mye gammen, med ikke så mye fryd, og hovedpersonen bruker list og lempe, og forsøker å dempe gemyttene.

Her er fortvilet kjærlighet, livets dilemmaer, fantastisk vakre naturskildringer, og ikke så rent lite humor som krydder innimellom. Og når alt blir for galt, kan man trygt reise til fjells og leve som vandringsmann.

Hamsun foreskrives for dem som tror de blir vise med alderen, men pass på å ikke falle i melankoli.

Knut Hamsun: Under Høststjernen

Wednesday, October 14th, 2009

En middelaldrende person som kaller seg Knut Pedersen har tatt seg husly i ei hytte på en øy for å roe nervene, borte fra byens stress og mas. Uventet treffer han en kamerat fra yngre dager, og gir seg på streif med ham som omvandrende kroppsarbeider gårdimellom. Underveis forelsker han seg i både den ene og den andre.

Under Høststjernen har noe nesten pubertalt gutteaktig over seg. Enhver gutt som har vært fjorten år ville kjenne seg igjen i følelsene som Knut beskriver, selv om hovedpersonen er godt voksen. Innimellom får vi drypp av Hamsuns fantastiske skildringer av naturen, så det nesten drypper og kvitrer og rasler rundt leseren. Historien sier også noe om at man ikke kan rømme fra seg selv, for virkeligheten tar til slutt igjen også Knut Pedersen.

Pedersen er Hamsuns døpenavn. Det er nok ikke lite selvinnsikt Hamsun deler med oss. Boka anbefales for alle. Særemnesøkere, kulturblærer, kiosklitterære entusiaster, og fotfolk. Her er det noe for alle.