Posts Tagged ‘Henning Mankell’

Henning Mankell: Hånden

Tuesday, May 24th, 2016

Kurt Wallander vil gjerne flytte for seg selv. Han bor sammen med datteren i leiligheten, og hun retter på ham og oppdrar ham. Som om de var et gammelt ektepar. Så han er på utkikk etter et lite hus på landet, gjerne i området der faren bodde. Det viser seg at kollegaen Martinsson har et hus på hånden. Han skal selge et hus nettopp i samme område, for en slekning av kona. Wallander kjører ut for å se på huset. På tunet snubler han i noe som stikker opp av bakken, men han bryr seg ikke om det, for huset er midt i blinken. Litt gammelt og ustelt er det riktignok. Det trenger oppussing, men Wallander pruter på prisen, og ser for seg en nær fremtid med maling og oppussing, og endelig, en hund. Så ser han nøyere på det han snublet i. Det er fingre av bein, og fingrene henger på beinrestene av en hånd. I stedet for et hus, har Wallander funnet et åsted.

Lang-novelle eller kort-roman. Fortellingen er mollstemt og ettertenksom som vanlig. Wallander må grave flere tiår tilbake, og oppklaringen går seint, noe som selvsagt er upopulært hos en politimester som forventer effektivitet og bedring av oppklaringsprosenten. Wallander frustrerer seg, kanskje ikke over jobben i seg selv, men den rollen politiet har. Mer papir, mindre synlighet, lavere oppklaringsprosent, med mindre man jukser, slik politiet i Ystad gjør i boka, ved å oppgi henlagte saker som oppklart(!!). I Jørn Lier Horsts etterord, dveler han ved hele Wallander-prosjektet, hvordan det speiler utviklingen i det svenske samfunnet, Det Stora Brottet, Folkhemmets fall og sosialdemokratiets svik mot dem som er dets grunnlag.

Det er alltid stas å få lese mer om Kurt Wallander, og det skjer jo stadig sjeldnere, siden Mankell døde i 2013. Mon det finnes flere manuskripter som kan utgis i stiv perm. Det er lov å håpe.

Henning Mankell: Den urolige mannen

Thursday, October 14th, 2010

Kriminaletterforsker Kurt Wallander har passert 60 år, og begynner å føle seg gammel. Han opplever også plutselige blackouts. Hvor var han? Hvor skulle han? Dette gjør ham bekymret og urolig. Samtidig får han oppleve den store glede bli bestefar.

I et selskap hos hans tilkommende svigersønns foreldre blir han betrodd en selsom historie fra en kalde krigen. Siden begynner folk å forsvinne. Kurt får en travel sommerferie.

Dette er en litt trist bok, som først og fremst handler om å bli gammel, og om hva som er viktig i livet. Wallander gjør regnskap for livet sitt. Det har ikke vært så ille. Men det er også savn. Som sekundærtema får vi litt om Sveriges rolle i den kalde krigen, og om dobbeltmoralen i det såkalte nøytrale Sveriges forsvar.

Anbefales, og ikke bare for krimelskerne.

Dette er den siste boka om Kurt Wallander. Vi kommer til å savne ham.

Henning Mankell: Villspor

Sunday, June 6th, 2010

Klassisk Walander-krim. En kvinne brenner seg til døde i en rapsåker. En morder går rundt og dreper folk, og skalperer dem etterpå. I typisk Mankell-stil følger vi morderen, alltid et hakk foran, parallelt med etterforskningsgruppa, som må gå bredt ut og roter seg i mange retninger, før Kurt til slutt finner sporet som har ligget latent i bakhodet hans hele tiden, og sammenhengen med selvmordet og drapsserien.

Mankell sparer ikke på virkemidlene, og det blir riktig så spennende etter hvert. Det eneste minuset jeg har at formen blir svært gjenkjennelig fra andre Wallander-bøker. Selv om handlingsforløpet, motivet og sammenhengen er totalt forskjellig, er denne boka svært lik f.eks den senere “Den femte kvinnen”. Pluss for den svært realistiske gjengivelsen av Wallanders liv. Det er ikke vanskelig å pådra seg sympati for mannen. Wallander-bøkene anbefales vel egentlig alle som en.

Henning Mankell: Før Frosten

Tuesday, May 5th, 2009

Linda, Kurt Wallanders datter, er ferdig på politihøyskolen, og har noen dager fri før hun begynner som aspirant ved politiet i Ystad. Hun oppsøker sin barndomsvenninne Anna, men oppdager at det er noe rart med henne. Så forsvinner Anna. Samtidig skjer det merkelige ting i området rundt. Noen dynker dyr med bensin og tenner på dem, og en eldre kvinne som forsker på gjengrodde stier blir funnet bestialsk drept.

Denne romanen inneholder flere elementer som er interessante. Den religiøse fanatikeren vi treffer allerede i åpningskapittelet bærer hovedhandlingen. Samtidig blir vi kjent med Lindas følelsesliv, og hennes noe anstrengte forhold til faren, som hun samtidig er svært glad i. Likhetene med faren er også flott trukket fram, slik at man kjenner dem igjen fra tidligere bøker der Linda ikke er med. Dette er imponerende. Problemet er å få disse bitene til å henge godt sammen, og her halter det litt. De religiøse elementene virker litt for oppkonstruerte, og det skinner godt gjennom at forfatteren selv ikke er troende. Mer arbeid her hadde hevet boka noen hakk. Mot slutten blir det mer hale og hode på det hele, og vi avslutningen er i klassisk Wallander-stil, slik vi kjenner fra de første bøkene.

Ikke Mankells beste roman, men likevel bestått.

Henning Mankell: Den femte kvinnen

Wednesday, March 11th, 2009

En gammel mann går til fugletårnet sitt om natten for å se fuglene trekke sørover over Skåne. Han kommer aldri fram. Politiet finner ham i en grøft, spiddet på bambuspåler som i en asiatisk rovdyrfelle. Slik begynner en lang og slitsom etterforskning for Kurt Wallander og etterforskerteamet hans.

Temmelig typisk Wallander-bok fra Mankell. Velskrevet og ganske spennende. Vi ser morderens skritt, og hvordan politiet famler underveis. De beste passasjene er imdlertid de som beskriver Wallanders liv. Hans mangel på regelmessig søvn og måltider, samarbeidet med kollegene, hans forhold til faren, datteren og kjæresten i Riga, og savnet etter et liv med hus, hund og hustru og en bil som ikke til enhver tid er på sammenbruddets rand. Passe deler av personlighet, og den langsomme opprullingen av mordsaken, gjør boka til en bra leseopplevelse. Ikke svært annerledes andre Wallander-bøker, men en av de absolutt bedre i serien.

Henning Mankell: Kennedys hjerne

Friday, November 21st, 2008

En middelaldrende kvinne kommer hjem fra arkeologiske utgravinger i Hellas, og finner sønnen sin død i senga. Politiet antyder selvmord, men det viser seg at det kanskje ligger en kriminell handling bak.

Dette er egentlig en bok om det svært viktige, og alt for ofte glemte emnet her oppe i Norden, Afrika og AIDS. Det virker også som om den er skrevet av en sinna forfatter som har kjørt for mange flyturer. Han forsøker å tegne et bilde av en fortvilet kvinne som har mistet sitt eneste barn, men han klarer ikke helt å gripe meg. Det blir litt for påklistret. Og så kunne jeg tenke meg en mer lukket avslutning av boka. Terningkast fire eller så. Ikke Mankells beste.

Henning Mankell: Pyramiden

Tuesday, May 13th, 2008

Jeg er jo Mankell-fan, og husker med glede de første Wallander bøkene. Her er en samling, tja, skal vi kalle dem, romaneller? Lange noveller? Korte romaner? Glimt fra Wallanders liv fra hans første kriminaletterforskning til like oppunder der de øvrige bøkene kommer inn. Her er det alt som hører til. Wallanders som kommer til kort med familien, kjærlighet, tap og savn. En del ganske så spennende action. Klassisk mordetterforskning. Samfunnskritikk og ettertanke. Tittelsporet er helt klart det beste, og kunne vært verdt en hel bok i seg selv. Anbefales varmt.

Henning Mankell: Italienske sko

Wednesday, October 10th, 2007

En melankolsk men varm historie om svik og tilgivelse, og om det å bli gammel. En gammel kirurg bor alene på en øy etter et skjebnesvangert uhell under en operasjon. Han har bodd alene i 12 år. Så dukker en en gammel kvinne med rullator opp på isen midtvinters, og livet tar nye vendinger. Varmt og inderlig, og ganske elegant, men ganske stillferdig. For slike som meg, som bare har lest Wallander-bøkene til Mankell tidligere, var dette en god opplevelse. Anbefales varmt.