Posts Tagged ‘Hermann Hesse’

Hermann Hesse: Siddhartha

Thursday, March 22nd, 2012

Den unge brahmansønnen Siddhartha stikker hjemmefra for å bli munk. På vandringen gjennom livet oppdager han at erfaring er viktigere enn lære. Eller noe slikt. Dette ble … veldig buddhistisk for meg. Her er det mye prat om samsara og nirvana og den bevisste tanken i enheten i alt liv. Krystallklart som i dette sitatet:

“Langsomt blomstret, langsomt modnet i Siddhartha erkjennelsen, vissheten om hva visdom egentlig var, hva målet for hans lange søken var. Det var intet annet enn en sjelens beredskap, en evne, en hemmelig kunst som satte ham i stand til hvert øyeblikk, midt i livets mylder, å tenke enhetens tanke, å føle og innånde enheten. Langsomt blomstret dette opp i ham, strålte tilbake til ham fra Vasudevas gamle barneansikt: Harmoni, viten om verdens evige fullkommenhet, smil, enhet.” (sic).

Puh! Og slik fortsetter det i 140 sider!!!

Men et av hovedbildene likte jeg, og det har neppe buddhistene alene. Livet er som en elv. Den er den samme elva som rant i går, som da den startet og når den endelig munner ut i havet, men vannet som renner forbi oss er hele tiden nytt.

Derfor avslutter jeg heller med å si det med Odd Børretzens ord, når han synger vals om seg selv (som seiler med skjøtene slakke på livets elv):

Livet er kjølig og mørkt som grumsete vann
Det gjelder å holde seg flytende så lenge man kan
Vi lever i livet og verden er farlig og våt
Du er bare trygg så lenge du sitter i båt