Posts Tagged ‘History of Middle-Earth’

J.R.R. Tolkien: Morgoth’s Ring

Tuesday, August 18th, 2020

Hva gjorde godeste John Ronald da han var nesten ferdig, og ferdig med å skrive og få publisert Ringenes Herre? Jo, da vendte han tilbake til Silmarillion. Ikke bare for å forsøke å skrive den ferdig. Den livsløgnen hadde ingen tatt fra ham ennå. Men under skrivingen av Ringenes Herre dukket det opp en hel masse nye elementer og kontekst som det var nødvendig for ham å retroaktivt bake inn i legendariet sitt. Mange tenker at fortellingene i Silmarillion dannet bakteppet for den Midtgard vi kjenner fra Ringenes Herre. Men det var like mye omvendt.

Hvor kom egentlig orkene fra? Har de en sjel? Og hva så med sjelene til andre skapninger i Arda? Hvis alvers sjeler lever uendelig etter at kroppen dør, hva da med ekteskap mellom en alv som lever med kropp, og en avsjelet alv som venter i Mandos?

Når vi vet at Verden var rund, og alvene ikke kan lyve; kunne den da være flat en gang i tiden? Hva skjer med opphavsmytene når Tolkien prøver å tilpasse fortellingene til en mer vitenskapelig verdensanskuelse? Hvis sola ikke går i bane rundt jorda, men omvendt, hvordan går det da med fortellingen om Valinors trær og solas tilblivelse? Hva kom først? Og hvis det er omvendt likevel, hvor langt var et Valinoreisk år, målt i sol-år?

Alle disse mennene det blir fortalt om, helter som skurker, burde de ikke stå noe mer om kvinner? Hvordan så Nerdanel, Fëanors kone ut? Hva likte hun å gjøre? Ungoliant, Tolkiens verste monster, hva synes hun om å bli dratt ut av bôlet sitt av Melkor for å gjøre hans vilje?

Hele Silmarillion ble skrevet fra alvenes synsvinkel. Hva synes menneskene om denne “gaven” som Gud gav dem, å eldes og dø i usikkerhet om sin sjels sjebne. Diskusjonen mellom alvekongen og den vise kona, Athrabeth Finrod ah Andreth er verdt boka alene.

Så skal det ikke stikkes bort at dette er tungt stoff. Det er mye fortvilt sjelegnag og ren teologi, og mye repitisjon av kjente fortellinger, forholdsvis tørt fremlagt i versjon etter versjon, med Christopher Tolkien i redaktørrollen, komplett med fotnoter, appendix og navneregister til slutt.

Anbefales for de veldig spesielt interesserte.

J.R.R. Tolkien: The return of the shadow

Monday, June 28th, 2010

Bind seks av historien om Midtgards tilblivelse, ført i pennen av Christopher Tolkien, som gjør et nærmest arkeologisk arbeid i farens rotete papirbunker. Vi følger en møysommelig prosess av puslespillbiter, overstrykinger, og håndskriftfragmenter som utgjør de første skissene, og deretter mye av prosessen fram mot de første delene av Ringenes Herre. Det var litt overraskende å se hvor mange utkast og avstikkere historien hadde, før den etter Elronds hus får mer retning, og skyter fart.

Dette er en bok for spesielt interesserte, som synes det er storveis å lese utkast etter utkast av de første kapitlene av denne fantastiske fortellingen. Jeg er nok en slik person.

J.R.R Tolkien: Sauron Defeated (Christopher Tolkien, red)

Wednesday, June 27th, 2007

Jeg har hatt denne boka halvlest i skuffen i et halvt års tid, så det var på tide å gjøre seg ferdig med den. Dette er del 9 i serien “History of Middle-Earth”, og er enkelt forklart delt i tre deler. Den første delen er “The History of the Lord of the Rings”, del 4, “The end of the Third Age”.  Denne viser hvordan Tolkien utviklet historien som konkluderer de siste kapitlene i Ringenes Herre, med en del morsomme varianter. F.eks en variant av lutringen av Hobsyssel, med Frodo som relativt blodtørstig hevner. En annen, verdt boka alene, er en epilog til LOTR, med Sam og barna hans. Den andre delen er en litt underlig bok, “The Notion Club Papers”. Denne er skrevet i retrospekt, i liksom-fremtid 1986, gjenfunnet i enda mer liksom-fremtid 2012, og beskriver en herreklubb i Oxford som tar for seg litterære aspekter. Mange av medlemmene i klubben deler likheter med Tolkien og vennene hans i “The Inklings”. De fordyper seg i drømmer, og to av medlemmene i klubben får et syn i drømme som beskriver noe som minner om Atlantis, i en Númenor-aktig variant med innslag av gammelengelsk, dårlig vær og gammel britisk og irsk historie. Den siste delen av boka forteller selve dette Atlantis-sagnet i flere varianter “The drowning of Anadûnê”, og viser hvordan denne historien er brukt som grunnlag for “Akkallabêth” i “The Silmarillion”. Til slutt kommer en innføring i grammatikk og fonetikk i språkene som ble snakket i Anadûnê og Avallonia. Dette er litt artig, men blir ganske tungt for dem som ikke er spesielt interessert i språkutvikling. Anbefale boka? For dem som liker historien om Midtgard er epilogen til LOTR med Sam og barna verdt prisen alene. Resten blir for temmelig spesielt interesserte.

http://users.linpro.no/ingvar/books.html