Posts Tagged ‘Johan Theorin’

Johan Theorin: Gravrøys

Tuesday, December 30th, 2014

Endelig er sommeren kommet til Öland. Gamle Gerlof Davidsson har fått nye høreapparater, og får tunet inn både fuglesang og bråk fra barnebarna. Det er en opplevelse for ham å kunne høre klart og konsist detaljer igjen. Og han kan skru dem ned når naboens radio støyer for mye, eller barna bråker. Sommergjestene kommer også til øya. Den store campingplassen med discoteket er i full gang, og DJ Lady Summertime fyller dansegulvet hver kveld. Men siden dette er en krimbok og litt spøkelsesbok, er det selvsagt noe som ikke er helt som det skal være. Hvor ble det av han vakten på campingplassen? Han er jo sporløst forsvunnet. Hva i all verden er det egentlig den unge gutten så på spøkelsesskipet? Zombier og folk som ble hugget ned med øks? Hadde han bare lest for mange spøkelseshistorier? Hvor ble det av det skipet? Fantes det i det hele tatt, eller gikk det ned med mann og vandøde? Og hva er det med denne mystiske steinrøysa? Går det noen igjen nedi der?

Parallelt får vi, som i de tre tidligere bøkene i Theorins Ölandskvartett, en historie fra et par generasjoner tilbake. Det er trange tider, og noen reiser til det forjettede land for å ta del i den paradisiske tilværelsen der det er plass nok, og arbeid til alle – Sovjetunionen. Men som historien viste gikk det ikke så bra, hverken for innfødte russere eller fremmedarbeiderne. Vi får ganske grusomme innblikk i de groteske utrenskningene under Stalin. Det blir nesten for mye av det onde innimellom.

Theorin nøster det hele sammen til en salutt av en avslutning, og det blir svært spennende når det lir mot enden av historien, og alle er plassert i sine båser. Hvem overlever Den Store Hevnen? Dette er et flott siste bind i Ölandskvartetten. Anbefales varmt.

Johan Theorin: Blodleie

Monday, September 15th, 2014

Per Mörner har sitt å stri med. Arbeidet hans er ikke så mye å skryte av – han er telefonintervjuer. Datteren er på sykehuset. Hun er alvorlig syk, men legene finner ikke helt ut av hva det er. Pers far, en rufsete, gammel pornograf med slag, mister nesten livet i noe som ser ut til å være mordbrann – to andre liv går tapt i brannen. Som om ikke dette var nok, på vei ut til landstedet i Stenvik på Öland, får Per nesten ihjelkjørt sønnen sin av Max Larsson, en drittsekk i en diger Audi som later som om han er forfatter. Det viser seg at Max, og hans unge, vakre og kreative, om enn litt naive og overtroiske kone Vendela, har bygget nytt digert sommerhus i Stenvik, som nærmeste nabo til Per.

Her er det altså mange tråder som må knytes sammen. Per forsøker å finne ut hvem som prøver å drepe faren hans, mens Vendela søker tilbake til barndommen sin på Öland, gården, kyrne, og alvesteinen ute på alvaret. På siden sitter gamle Gerlof Davidson. Han har flyttet hjem fra aldershjemmet, tilbake til Stenvik. Der leser han sin forlengst avdøde kones gamle dagbøker, og observerer de rike nybyggerne i nabolaget.

Denne boka er tidvis spennende, tidvis flott, på grensen til genial, og tidvis litt for enkel. Max er litt for uspiselig. Vendela er litt for naiv. Disse to framstår nesten som typer, og kunne godt fått litt mer tyngde, selv om får vite mye om Vendelas oppvekst. Per Mörner fremstår som en klassisk antihelt, og er den som redder historien. Han trosser sin fars karriere og skam, han trosser ekskona, trosser sin datters sykdom. Han forsøker å bygge en trapp, både fra steinbruddet og opp til sommerhuset, men også mellom klassene i naboloaget, og mellom generasjonene, faren hans og barna, til tross for all den smerte og skam som faren har påført ham gjennom oppveksten. Med litt hjelp av Gerlof får vi knytet alle trådene sammen, og selv om forfatteren gjør en litt overraskende vri på slutten, slik at det ikke kunne være mulig å gjette hvem skurken er, blir det en kriminalfortelling med noe attåt. Og denne gangen uten alt for mye grøss og gru.

Johan Theorin: Bølgerytteren og andre fortellinger

Sunday, September 14th, 2014

Som så mange andre forfattere skrev Johan Theorin også noveller før han kom i siget med lengre romaner. Denne lille samlingen inneholder litt hummer og kanari. Den beste er kanskje den første, som han også skrev i ung alder. En gutt rir på bølgene. Der, i motsetning til ellers i livet, er føler han at han mestrer. I resten av samlingen er det litt mye forsøk på skrekk og gru for min smak. Noen sjablong-skrekk-historier, noen rare spøkelsesfortellinger. Noen historier nesten fra virkeligheten. Og et lt lite glimt av Gerlof Davidson som får besøk av barnebarn, og skrøner om en fugl.

Ellers er jeg av den ringe mening at Johan Theorin må ha lest alt for mye H.P. Lovecraft i sin ungdom.

Anbefales bare sånn passe etter min smak.

Johan Theorin: Nattefokk

Tuesday, September 9th, 2014

På Åludden, Öland, ble det i sin tid bygget to fyrtårn, og en staselig gård til fyrvokterbolig. Noe gikk galt, så det er bare det ene tårnet som lyser, og det blir sagt at når man ser et flakkende lys i tårnet som er slukket, er det tegn på at noen skal dø. Og siden Öland er et værutsatt sted, og det er god grunn til at fyrtårnene står der de står, er det mange som har dødd ved Åludden. På Åludden gård sitter døden bokstavelig talt i veggene. Katrine og Joakim Westin får merke dette på livet. De kjøper gården, tar med seg de to små barna sine, flytter til Åludden, og jobber med å pusse opp gården. Så skjer det en stygg ulykke, og noen dør.

Nyansatt lokalpoliti på nylig gjenåpnet lokalpolitistasjon, Thilda Davidsson, barnebarn av gamle Gerlof Davidsson, etterforsker både hendelsene på Åludden, og en innbruddsbølge på øya. Og jammen blir det ganske skummelt til tider.

Johan Theorin har nemlig skrudd sammen en skikkelig spøkelseshistorie, ved siden av det vanlige kriminalmysteriet, og her får de døde minst like mye plass som de levende. Bra med action blir det også til tider. Theorin trykker på flere knapper enn vanlig i en krimbok, og mordmysteriet, hvis det da er et mord, blir bare et lite sidespor i hovedfortellingen.

Anbefales!

Johan Theorin: Skumringstimen

Saturday, September 6th, 2014

Lille Jens skal bare gå en liten tur i hagen hos besteforeldrene. Han klatrer over gjerdet, og tusler ut i tåka, ut på det store alvaret på Öland. Ingen ser ham siden. Det blir søkt og lett, men Jens er borte for alltid. 20 år senere får guttens bestefar, Gerlof Davidsson, en av guttens sandaler tilsendt i posten. Han ringer til datteren sin, Julia, moren til Jens, og sammen begynner de å nøste i fortiden for å se om det går an å finne ut hva som skjedde. Her er det flere mysterier. Hva skjedde egentlig med steinhoggeren i Stenvik? Hvem romsterer i Kants barndomshjem på nattestid? Hvorfor dukker historiene om villstyringen Nils Kant opp hele tiden. Drepte han virkelig noen? Hvor ble det av ham? Er det noe i ryktene om at han kom tilbake omtrent på samme tid som Jens forsvant?

Dette er en bok med flere lag. Vi følger Julia og Gerlof der de leter etter forlengst iskalde spor. Parallelt, 40 år tidligere, følger vi Nils Kant, som har kommet på kant med hele samfunnet i Stenvik, og må rømme fra Öland. Men det er også en bok om sorg og savn. Julia har levd i 20 år på randen av sammenbrudd i den uendelige sorgen etter gutten sin som forsvant. Men også Nils Kant har noen som sørger og venter.

Første bok om Gerlof Davidsson, som så gjerne vil være detektiv på sine gamle dager, og om forfatterens elskede, om enn litt skumle, Öland. Dette er strålende krim. Theorin legger et intrikat plot, og selv om en del av puslespillbrikkene er synlige hele veien, får vi ikke løsningen før helt mot slutten.

Anbefales varmt.