Posts Tagged ‘John le Carré’

Len Deighton: Høyt spill i Berlin

Friday, October 7th, 2016

Tidlig 80-tall, og kald krig. Den øst-tyske agenten Brahms 4 føler nettet snøre seg sammen, og vil gjerne hoppe av sammen med kona. Brahms 4 har vært en verdifull agent for vestlig etterretning, men kontaktene hans blir nervøse, og det sitter langt inne å hente ham ut. Bernard Samson, ansatt i de britiske hemmelige tjenester SIS, for øvrig bokas hovedperson, og tidligere nær venn av Brahms 4, innser at han må returnere til aktiv tjeneste i Berlin hvis han vil få ham ut. Men Samson forstår at det er en muldvarp i systemet, med tette forbindelser til KGB. Dessuten må han pleie forholdet til kona som han mistenker har et forhold til en kollega, og passe på sin egen karriere.

Klassisk britisk spionkrim, litt opp i gata til f.eks John le Carré, men kanskje hakket mer hardkokt. Anbefales!

John le Carré: Den uutholdelige freden

Wednesday, February 19th, 2014

Århundrets spion! Dette var overskriftene da sveitseren Jean-Louis Jeanmaire ble avslørt som spion til fordel for russerne. Men var han egentlig virkelig forræder, eller var han bare naiv og ærgjerrig. John le Carré intervjuet Jeanmaire, og skrev bok om saken.

le Carré redegjør kort og sakelig for spillet rundt Jeanmaire, hvordan han ble lokket til å gi fra seg statshemmeligheter til sin sovjetiske føringsoffiser Denissenko, som han så på som en god venn, og hvordan saken rundt ham ble blåst opp og trukket veksler på av alle som kunne. Kan trygt anbefales som et glimt inn i den kalde krigens spionasje, og hvordan slike hendelser kanskje ofte virkelig kom i stand. Den kan gjerne sammenliknes med det norske motstykket, nemlig saken om Arne Treholt, som kanskje ikke var så forskjellig.

John le Carré: Telefon til avdøde

Tuesday, February 11th, 2014

Det er etterkrigstid, en gang tidlig på 60-tallet, og kald krig i Europa. Lille ulykkelige, grå, forlatte og bedratte George Smiley, tilbakekalt spion for den britiske etteretningstjenesten skal bare intervjue Samuel Fennan, kandidat til en høyere stilling i utenriksdepartementet. Bare et enkelt lite intervju, der han skal fortelle at MI6 ikke har noe som helst imot at han får stillingen, og at noen tilsynelatende grunnløse anonyme anklager ikke blir lagt vekt på. Men Fennan dukker ikke opp. I stedet blir han funnet død, angivelig etter å ha tatt sitte eget liv. Smiley blir pekt ut som syndebukk, siden det var han som sist snakket med Fennan på telefonen, og blir sendt ut for å rydde opp. Han oppsøker dermed avdødes kone, der han tar telefonen, siden han antar at det er til ham (dette skjer jo flere tiår før mobiltelefonen ble oppfunnet). I stedet mottar han beskjed om vekking, som bestilt kvelden i forveien. Men ville en selvmordskandidat bestille vekking før han tar sitt eget liv? Smiley aner ugler i mosen, og begynner å grave dypere i Fennans liv og omgivelser. Kort tid etter er han selv i skuddlinjen.

Første bok om George Smiley. Hvis jeg har lest den før, der det så lenge siden at jeg ikke kunne huske det. Jeg tok den fra måfå fra hylla, og ble revet med. Om man liker Smiley (og det skal veldig godt gjøres å ikke like ham), er dette en kanonstart på serien om Circus, MI6 under den kalde krigen. Her er alt, et spennende plot, en super anti-helt som gjør så godt han kan, og går fra det ene nederlaget til det andre, fremragende menneskeskildringer, og et glimt av den kalde krigen, slik den var lenge før de fleste av dagens lesere ble født. Anbefales varmt.