Posts Tagged ‘Leif GW Persson’

Leif GW. Persson: Linda, som i Lindadrapet

Saturday, September 19th, 2015

Evert Bäckström, etterforsker ved Riksrim, det svenske svaret på Kripos, ved har planlagt en finfin sommerferie på kontoret. For i sommerferien er alle nesevise og nysgjerrige medarbeidere borte. Man kan legge en stor bunke med gamle uløste saker på pulten, og så gå tidlig til lunch, ta ettermiddagen som etterforskning utombys i finværet, før det hele avsluttes med en tidlig bayer etter en svært tidlig kontortidens slutt. Slik skal det ikke bli. Sommeren ringes ikke inn. I stedet ringer telefonen, og Bäckström blir satt på en mordsak i Växjö. Evert konkluderer med at man kan sette mye overtid og barbesøk, for ikke å snakke om klesvask, på politiets regning, og setter avgårde i den største politi-SUV’en som lar seg rekvirere, for å finne drapsmannen og koke lim på faenskapet.

For i Växjö er en ung politiaspirant myrdet. Det finnes biologiske og tekniske spor, og med så mye velvilje et slikt drap får i politiets egne rekker burde det gå greit å få løst saken. Men med den lokale politimesteren på ferie, og med Bäckström som lokomotiv, går det ikke helt på skinner. Etterforskningen rører rundt med dårlig styring. Bäckström regner med at man kan topse seg fram til morderen, og gir seg ikke før det er satt ny svensk rekord i DNA-testing. Da kommer sjefen for rikskrim, Lars Martin Johansson hjem fra ferie, og sender noen “ekte” etterforskere nedover, og det blir til slutt ordning og reda.

Fornøyelig, og kanskje ikke så veldig langt fra hva som kunne skjedd i en drapssak der etterforskningen går av sporet. Bäckström er en ganske herlig skikkelse, så fantastisk politisk ukorrekt, ubehøvlet, og vulgær at han nesten burde finnes på ordentlig. Anbefales varmt.

Leif GW. Persson: Samfunnsbærerne

Sunday, August 30th, 2015

Politiintendant Lars Martin Johansson blir i en overgangsperiode satt i en lederrolle i Stockholmspolitiet, og starter intern etterforskning, da han får snusen i flere tilfeller av vold, minst to ganger med døden til følge, ved pågripelse eller forhør. Han mistenker at det finnes en gruppe politimenn som gjør jobben sin litt for grundig når de tar hånd om personer fra samfunnets skyggeside.

Enda en historie om en forbrytelse, som vanlig humoristisk og alvorlig om “mannen som kan se rundt hjørner”. Boka ble sluppet i Norge etter trilogien Velferdsstatens fall, selv om den ble skrevet lenge før denne. Tilfellene som blir omtalt i boka har store likheter med virkelige hendelser, selv om forfatteren uttaler at han skrev om dem før disse sakene ble kjent i media. Kanskje var Persson med på å stoppe uvesenet.

Anbefales varmt for krimelskere, samfunnskritikere, og, ja, alle, egentlig.

Leif GW Persson: Profitørene

Tuesday, November 20th, 2012

Kataryna Rosenbaum, prostituert, blir funnet mishandlet og myrdet på en særdeles grotesk måte, og kriminalinspektør Jan Lewin får saken. I første omgang kan det virke som et “vanlig” drap utført av en kunde i affekt, men det viser seg at den myrdede har forbindelser til et stort kriminelt miljø som har spesialisert seg på eiendom.

Interessant, men samtidig litt mindre … løsningsorientert, kanskje. Dermed også litt mindre drivende enn Perssons senere bøker. Og muligens er årsaken at dette er historien om en ekte etterforskning – i alle fall blir den fremstilt slik. Morsomt ekstra virkemiddel: Forfatteren kommenterer utviklingen fra siden underveis.

Også supert med bakgrunnstoff rundt figurene Jan Lewin og Bo Jarnebring som Persson utvikler videre i senere bøker.

Leif GW Persson: Den som dreper dragen

Sunday, November 4th, 2012

Mordkommisær Evert Bäckström er lat, gjennomkorrupt, rasistisk, feit, usunn, sexistisk, og ekstremt mannssjåvinistisk. Og han er vettskremt. Han har nemlig vært hos legen og fått vite at om han ikke får ut fingeren og starter et nytt og bedre liv kommer enten leveren, lungene eller hjertet til å ta livet av ham ved første anledning. Så han begynner å gå til jobben. En jobb i en politietat som går til helvete, full som den er av flatbankere, sopere, lappjævler og sotrør. Ikke en skikkelig politimann så langt øyet rekker. Bortsett fra ham selv da, selvfølgelig.

På jobben har han blitt overført til Anna Holt, som med et tungt sukk har tatt imot ham i sitt nye dronningdømme som nyutnevnt politisjef. Det har nylig blitt begått ran med flere drap, og store politistyrker brukes i spaningsarbeidet. Dronningen trenger noen som kan drepe dragen. Bäckström blir imidlertid satt på et tilsynelatende enkelt pensjonistdrap, og driver etterforskningen gjennom med forbausende effektivitet, i sterk kontrast til sin egen innsats.

Det som er herlig med Bäckström er at han er så ærlig, og så fantastisk politisk ukorrekt. Han valser rundt, og sauser sammen etterforskning og privatliv, og gir fullstendig blanke i kollegaers innsats, sin egen moral og, etter et par dager, igjen sin egen helse. Han syter og klager over livet og jobben. Han horer og drikker, bestikker og lar seg bestikke. Han skyter før han snakker. Samtidig er han slett ingen dårlig etterforsker. Dette er svært leseverdig, og ikke så rent lite morsomt.

Leif GW Persson: Den døende detektiven

Wednesday, August 29th, 2012

Den legendariske politimannen Lars Martin Johansson har pensjonert seg fra alle rikstoppvervene sine, og tar det rolig med kona på Söder i Stockholm. På vei hjem skal han bare ta en pølse og slå av en prat med gamle kolleger, men blir sittende i bilen med hjerneslag, og overlever såvidt. På sykehuset blir han bedt av en av legene som behandler ham, om å se på et barnemord som nylig ble foreldet. Det har dukket opp nye opplysninger, og med godt gammeldags detektivarbeid, og med god hjelp av famlien og sin gamle våpenbror Bo Jarnebring, finner han til slutt løsningen på gåten, og forbryteren får sin straff.

For dem som har møtt mennesker med slag, eller som er under opptrening og rehabilitering etter andre skader, er denne boka ganske full av håp. Forfatteren må ha gjort grundig og god research og skriver seg helt inn i livet til hovedpersonene. I tillegg er det en drivende god krim, morsom og spennende.

Frittstående fortsettelse på de andre bøkene om Lars Martin Johansson. Anbefales varmt.

Leif GW Persson: Faller fritt som i en drøm

Wednesday, August 29th, 2012

Lars Martin Johansson har endt opp som sjef for Rikskriminalen, og blir regelmessig mobbet av polititopper verden over for at de ikke har tatt gjerningsmennene bak mordet på statsminister Olof Palme. Johansson bestemmer seg for, helt uoffisielt, å gå gjennom Palme-saken en gang til, og plukker de beste han har, nemlig Anna Holt og Lisa Mattei, kjent fra En annen tid, et annet liv, samt Jan Lewin, kjent fra de tidligere bøkene om Johansson. De graver seg ned i de uendelige haugene rapporter og permer, og finner til slutt et mønster som peker tilbake på Säpo. I en helt annen ende sitter den komplett udugelige Evert Bäkström som såkallt godsetterforsker på politiets hittegodskontor. Der får han et uventet tips om våpenet som drepte Palme.

Dette er siste bind i GW Perssons trilogi Velferdsstatens fall, og gir en skisse til oppklaring av mordet på Palme. Forfatteren er selv rimelig sikker på at det var omtrent på denne måten mordet ble begått. Fordelen er selvsagt at om det er sant får vi aldri vite det. Kritikken hans mot politiets etterforskning av saken, som han først tok frem i Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde står som før.

Spennende og svært underholdende. Og ikke så rent lite politifaglig, kanskje, om man skal tro forfatteren, som jo selv er forsker på politiarbeid. Kan trygt anbefales, som de to tidligere bøkene i serien.

Leif GW Persson: En annen tid, et annet liv

Wednesday, August 29th, 2012

Den tyske ambassaden i Stockholm blir i 1975 angrepet av terrorister. Terroristene som overlever blir arrestert og utlevert til Tyskland, men det blir aldri klarlagt hvem som kan ha hjulpet dem på svensk side. Fjorten år senere blir en byråsjef ved Statistiska Sentralbyrån myrdet i sin egen leilighet. Vi følger den rutinerte spaningsetterforskeren Bo Jarnebring, og den noe ferskere Anna Holt fra åstedet til saken blir lagt til side etter at den fullstendig ubrukelige Evert Bäckström torpederer saken i rollen som etterforskningsleder. Enda fjorten år går før saken dukker litt overraskende opp i forbindelse med en sikkerhetsgjennomgang av en kommende statsråd. Det er Lars Martin Johansson, nå sjef for det svenske sikkerhetspolitiet Säpo, som med gode kolleger til slutt oppklarer saken den gamle saken.

Igjen svært underholdende krim. Som i all moderne svensk og norsk krim får vi innblikk i hovedpersonenes privatliv. Men ikke for mye, og blandet med passe mengder humor. Og så er det ekte folk. De er ikke gourmeter, og hører ikke på opera. De nynner på dansebandmelodier, drikker litt for mye i helgene, tar en pølse i kiosken, og har gjerne en masse fordommer. I tillegg er det drivende godt skrevet, og selv om GW Perssons jargon blir litt gjentakende er det nesten bare sjarmerende. Denne varianten gjentakes f.eks svært ofte: -Jaså, så det mener du, tenkte han. -Jaså, så det mener du, sa han. Eller -Nå, var det slik det var, tenkte han, men det sa han ikke, for slikt sier man jo ikke høyt, i alle fall ikke til slike som henne.

Leif GW Persson: Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde

Wednesday, August 29th, 2012

En amerikansk journalist begår tilsynelatende selvmord ved å hoppe ut av vinduet i studentblokka der han bodde. Etter mange innledende runder kommer til slutt den drevne etterforskeren Bo Jarnebring over en liten lapp skjult i hælen på skoen hans. På lappen står navn og adresse til hans beste venn, Lars Martin Johansson, den legendariske etterforskeren fra Stockholmspolitiet som nå vikarierer i en sjefsstilling som konstituert leder for Rikskriminalen. Johansson bestemmer seg for å grave i saken på egenhånd.

På den andre siden av bordet ser vi hvordan Säpos toppledere Berg, som er en ekte politimann, og Walentin, som er en psykopatisk playboy med seksuell sadisme som hobby, bekymrer seg for en viss amerikansk journalist som snuser rundt i statsministerens fortid. Det tegnes et bilde av den svenske statsministeren som spion, ikke for russerne, men for amerikanerne, før den politiske karrièren tok av, og før, i følge journalisten, han vendte seg mot russerne.

Boka har minst to temaer. Det ene er selvsagt drapet på Palme. Men kanskje like mye på forfatterens hjerte ligger kritikken av oppbygningen av Säpo, der en liten elite får bygge opp en mektig organisasjon, og som nærmest holder liv i seg selv ved å blåse opp fremmedfiendtlighet og trusler fra fremmede makter.

Boka er starten på trilogien Velferdsstatens fall der forfatteren blant annet legger fram et forslag til løsningen på drapet på Olof Palme, og der Palme blir drept av en operatør løst tilknyttet sikkerhetspolitiet. Boka gjør en vending mot slutten der den beskriver selve drapet på statsministeren, og gir svært krasse, for ikke å si tragikomisk lattervekkende beskrivelser av etterforskningsledelsen.

Dette er svært underholdende lesning.