Posts Tagged ‘Lord of the Rings’

J.R.R. Tolkien: The Lord of the Rings

Sunday, February 1st, 2009

Ja, det er jo den tiden av året igjen. Ikke så mye å si, annet enn at dette stadig er en bok som griper meg. Artig er det at det er forskjellige deler som beskjeftiger meg mer enn andre ved hver gjennomlesing. Denne gangen brukte jeg en paperback-variant jeg kjøpte for et par år siden, og fant til min glede rentegnede kart jeg ikke hadde sett før. Flotte greier.

J.R.R. Tolkien: Ringdrotten

Tuesday, September 9th, 2008

Årets Tolkien-godbit for meg er den nye oversettelsen av The Lord of The Rings. Jeg har lest og omtalt den engelske utgaven flere ganger tidligere, så jeg skipper omtale av selve historien.

Først et par ord om den tekniske kvaliteten på boka, som desverre er litt dårlig. Den lider av slurv fra forlaget sin side. Her finner man xml-markup i innholdsforetegnelsen. Siden med Fëanors alviske skrifttegn mangler fra tillegget. Ættetrærne har svært dårlig trykkekvalitet, og ser ut som kraftig forstørrede jpeg-bilder. Det er dessuten av og til småfeil i teksten som burde vært plukket opp før boka ble trykket. Med forbehold om kasusregler er det f.eks neppe riktig at Galadriel sier “God natt” i en setning, og “God nott” i neste.

Så litt om språket. Boka har blitt kalt en oversettelse til nynorsk. Det er for upresist. Det er som gå til en velfyllt ostedisk i en fransk delikatessebutikk og si at “her har vi Cheddar”. Boka er ei blomstereng av dialekter og språkhistorie. Hobbitene i Heradet snakker som de gjør i Ål i Hallingdal, men med nyanser etter sosial og geografisk tilhørlighet. Alvene snakker Ivar Aasens Landsmål. Orkene snakker et grisete Vika-mål fra forrige århundreskifte. Oversetteren har tatt Tolkiens pekepinner på oversettelse, og trukket dette så langt han har tort, og så litt til. Dette gir en frodighet og frihet til språket som er uten sidestykke i det jeg har lest i mitt liv, og det er bare å ta av seg hatten, for dette er fantastisk godt arbeid.

Groven er ikke redd for å gå inn og gjøre kosmetiske endringer der det trenges for å få teksten til å fungere på norsk. Han har f.eks gjendiktet Bilbos dikt i Rimnadal, og lagt til et par strofer som ikke finnes i originalen, og slike grep løfter oversettelsen enda et par hakk.

Det går litt trått før man venner seg til språket i begynnelsen, men når man har kommet i gang er det bare å nyte.

Boka anbefales selvsagt for alle Tolkien-fans, men også for alle som vil ha en stor språkopplevelse.

Astrid Lindgren: Mio min Mio

Wednesday, February 20th, 2008

Jeg fant ved en tilfeldighet ut at jeg hadde et hull i barnelærdommen min: Jeg hadde ikke lest Mio min Mio. Dette er fantasy av beste merke for ganske små barn. De slemme er veldig slemme, og de snille er veldig snille.

Stakkars lille foreldreløse Bosse blir ignorert av de slemme steforeldrene sine, men blir tatt med av en ånd til Landet i fjerne, der det viser seg at han er den forsvunnede prinsen av den snille kongen. Alt vel så langt, men så viser det seg at det finnes en ond ridder i Landet utenfor.

Her er det mye stoff man kan tolke seg i hjel på. Bibelen og ikke minst Tolkien er klassiske referanser. Et tårn med et skummelt øye i. Magiske sverd som flammer som ild, en flukt gjennom hemmelige huler i fjellet, ridder og væpner inn i ondskapens rike. Høres kjent ut, ikke sant? Samtidig flott bruk av klassiske eventyr-triks, som gjentakelser i ord og handling, dyr og trær som hjelper helter i nød, sju låser og sju vakter, osv. Og selvsagt ender det helt bra til slutt.

Anbefales svært varmt, både for voksne og barn.

J.R.R. Tolkien: The Fellowship of the Ring

Tuesday, January 8th, 2008

For å rense opp litt i kropp og sjel etter The eye of the World pløyde jeg altså gjennom første bindet av originalen. Lurt. Litt bedre humør, nå. Leser du dette, har du har lest den allerede.

Robert Jordan: The Eye of The World (Wheel of Time series volume 1)

Tuesday, January 8th, 2008

Middelaldermiljø. Noen ungdommer som reiser fra den koselige landsbyen sin, og blir forfulgt av onde skapninger med hette og kappe. De finner ut at Den store slemmingen i mørketårnet sitt prøver å få tak i dem. På veien får de følge med en trollmann-figur og en staut krigersk kar som vet alt om å forsvare seg mot det meste og å overleve ute i det fri, og som forresten er eksil-arving til et kongedømme med navn som slutter på “ndor”. Vertshusbesøk, hemmelige underjordiske veier, en pussig kjempefigur som prater om å leve langsomt og er veldig glad i trær. En del slåssing. Skumle magiske kniver og berømte sverd som går i arv. Høres det kjent ut? Mm. En ren ripoff av originalen altså. Trist, egentlig. Trollmannfiguren er en dame. Javel. Det er noen jenter med i følget. Javel. Noen scener klippet ut av Conan the Barbarian (ikke overraskende, siden Jordan har co-forfattet noen Conan-historier). Men originalt. Nei. Les heller den virkelige originalen. Ved for stor Jordan-dose, les den en gang til. The Eye of the World anbefales dermed ikke spesielt. Jeg tror ikke jeg kommer til å lese etterfølgerne. Nå døde jo Jordan nylig, så det spørs jo også om man noen sinne får enden på hele visa. Elleve (eller tolv) bind + prequel? Gjeeeesp.

J.R.R Tolkien: The Lord of the Rings

Monday, October 30th, 2006

Jada, jeg vet det, menneh, vel, nei, ingen gode unnskyldninger.