Posts Tagged ‘P.D. James’

P.D. James: Dødsmerket

Sunday, February 23rd, 2014

Unge Cordelia Grey prøver å få det lille detektivbyrået sitt til å gå rundt, men hun sliter. Det er ikke mye å tjene på hennes spesialitet, bortkommede katter. Så dukker endelig en ordentlig sak opp. Den fallerte skuespilleren Clarissa Lisle mottar trusler, og Cordelia blir midlertidig ansatt som snushane, sekretær og hjelpedame under prøvene til oppsetningen av et teaterstykke på en herregård, isolert på en øy ute i havgapet. Tilstede er selvsagt et passende knippe av Clarissas mer eller mindre uttalte fiender. Dermed går det som det ofte går i mordmysterier.

Andre og siste bok om Cordelia Grey er et skikkelig herregårdsmord i klassisk hvem-gjorde-det-stil. Butleren dør også, så ham var det altså ikke. Genremessig eleganse fra P.D. James som, som vanlig, kler av de involverte til vi kan se inn i deres sjalusi og ynkelighet, sorg og fortvilelse. Kanskje reagerer jeg litt på det, etter å ha lest en haug bøker av P.D. James; det er så mye bitterhet og så lite håp. Det er så sjelden glede eller streif av lys. Boka anbefales for fans av P.D. James, og alle andre som kan kose seg med et klassisk herregårdsmord. Forslag til endring på slutten: Cordelia gifter seg med fiskeren med genser, og lever lykkelig alle sine dager.

P.D. James: En upassende jobb for en kvinne

Saturday, January 11th, 2014

Unge Cordelia Grey jobber i et bittelite detektivbyrå. Hennes arbeidsgiver, den pensjonerte politimannen Bernie Pryde, lærer henne de triks han kan, testamenterer bedriften til henne, og tar deretter livet sitt i ro og mak på kontoret. Cordelia blir sittende igjen med få oppdrag, men klarer såvidt å holde hodet over vannet. Det er mange som synes at yrket som privatdetektiv er en upassende jobb for en kvinne, men hun opparbeider seg etter hvert et rykte som seriøs og diskret, og dessuten flink til å finne bortkommede katter. Så får hun i oppdrag å finne ut hva som har skjedd med studenten Mark Callender. Faren har fått beskjed om at sønnen har tatt selvmord, men ansetter Cordelia til å finne ut om dette er riktig. Cordelia går løs på oppgaven, og oppsøker Marks vennekrets ved Cambridge, den lille rønna han bodde i utenfor byen. Litt psykologi og litt spenning blir det underveis før Cordelia har nøstet opp alle tråder. En tur innom Adam Dalgliesh må hun også før saken lukkes helt.

Det er en stund siden P.D. James skrev denne boka, og hun forlot Cordelia etter to bøker og noen fotnoter i historiene om Dalgliesh. Dette er slett ikke dårlig krim. Boka er god og leseverdig, med P.D. James’ velkjente kvalitet i skildring av mennesker og deres sjebner. Spenning, og noen overraskelser blir det også plass til underveis, men jeg sitter litt igjen det inntrykket at Cordelia har et ikke-utløst potensiale som romanfigur. Det virker litt som om forfatteren selv ikke blir helt klok på henne. Fans av P.D. James må selvsagt innom Cordelia.

P.D. James: The Murder Room

Saturday, October 26th, 2013

Politioverinspektør Adam Dalgliesh blir i praiet av en gammel venn, og dratt med på et underlig musem Hampstead Heath i London. Det dreier seg om Dupayne-museet, en privat samling som beskriver mellomkrigstiden i England. Særlig populært på museet er morderrommet, en egen morbid samling gjenstander og historier om berømte mord i perioden. Dalgliesh setter pris på visitten, men bestemmer seg for ikke å besøke det igjen. Der må han tenke om igjen, for jammen skjer det ikke et mord i museet, og gjett hvor.

Dupayne-museet trues av nedleggelse, ettersom en av grunneleggerens barn, Neville Dupayne, er motstander av å holde det ved like. Han ønsker å kvitte seg med hele rukkelet, og selge det som selges kan. Dermed vokser det snart fram en hel liten skog av mennesker i omgivelsene hans, som alle har motiv, når det viser seg at det er Neville som blir drept.

Småfinurlig løsning på grei mordgåte, men her er det forholdet menneskene imellom som er mest interessant. P.D. James har en egen evne til å gjøre figurene sine til levende mennesker, og dermed er de fleste ganske uspiselige.

Godt krim-håndtverk.

P.D. James: Death in Holy Orders

Saturday, October 26th, 2013

En ung gutt er død, rett ved St. Anselm, et kloster omgjort til telologisk skole med presteutdanning, der gutten var student. Det lokale politiet avfeier det som selvmord, men den innflytelsesrike faren vil til bunns i saken, og går rett til sin gode venn, sjefen for Scotland Yard. Adam Dalgliesh har tilfeldigvis både gode minner fra stedet som barn, og noen dager ferie til gode, så han tar saken, litt sånn uoffisielt. Ved skolen er imidlertid stemningen synkende. Kirkevergen (archdaecon) for distriktet er sterkt imot at skolen består, og vil ha nedleggelse og salg av alle verdisaker til inntekt for kirken. Han framstår dessuten som svært lite tiltalende overfor alle rundt seg, og dermed skjer det et mord til. Tenk for en flaks at Adam Dalgliesh er i nærheten. Han tar den saken også, og når alle er avhørt og de gjenlevende telt opp, har han løst begge sakene, og startet en alvorlig romanse.

Som bonus tar forfatteren opp brennbare temaer som blodskam mellom halvsøsken, og hva man skal gjøre med restituerte pedofile. Vanskelig. Dalgliesh gjør naturligvis det rette. Han behandler dem som det de er. Mennesker.

God underholdning. Anbefales for teologer. Og andre.

P.D. James: A Certain Justice

Saturday, October 26th, 2013

Venetia Aldridge hadde en vanskelig barndom, men kom gjennom, og ble en glitrende forsvarsadvokat, rik og berømt. Hennes mål er ikke nødvendigvis å bevise uskyld. Det klarer seg å slå sprekker i aktoratets vitner eller beviskjede, og der er hun best i klassen. Som når hun får den ganske så frastøtende Garry Ashe frikjent fra drapet på hans tante. Denne jobben skaffer henne mange fiender. Dessuten er hun klar for å ta over som leder for Chambers, advokatfirmaet hun er partner i. Men hun er ikke uten rivaler. På hjemmefronten har hun alvorlig trøbbel i forholdet til tenåringsdatteren sin. Faren til barnet er ute av bildet for lenge siden. Det blir ikke bedre av at Garry Ashe oppsøker Aldridge hjemme etter frikjennelsen, og legger an på datteren. Så går det som det må gå i P.D. James’ bøker. Noen må dø, og det er ingen overraskelse hvem det blir. Men hvem har gjort det, og hvorfor? Det må Adam Dalgliesh og teamet hans, sylskarpe Kate Miskin og den milde og humoristiske Piers Tarrant, finne ut. Så skjer det et mord til, og flere må dø før vi når enden på visa.

Som vanlig bygger P.D. James opp historien rundt drapsofferet. Den første delen minner litt for mye om malen hun bruker fra tidligere bøker. Mange elementer kan kjennes igjen fra f.eks Original sin. Men så får vi en litt overraskende vending, og mot slutten blir det riktig så spennende. Forfatteren sparer nemlig hverken på blod eller liv før morderen er tatt.

Bonus for at vi blir enda litt bedre kjent med Kate Miskin, og Piers er en fin fyr å ha med på lasset. Anbefales for, tja, for dem som liker P.D. James i alle fall.

P.D. James: Original Sin

Thursday, September 12th, 2013

Gerard Etienne har nylig tatt over styringen av Peverell Press, et av Englands eldste forlagshus. Det er en utfordring. Bedriften går grundig i minus, så han må ty til sterke virkemidler. Forlaget må flytte fra palasset de holder til i ved Themsen, forfattere som ikke selger må fjernes fra listene, og ansatte det ikke er råd til må sies opp. Når han samtidig er særdeles lite taktfull i kommunikasjon med alle omkring seg, er det ikke så overraskende at når noen dør, er det nettopp Gerard.

Adam Dalgliesh fra New Scotland Yard blir tilkalt for å løse det litt underlige mysteriet. Hvorfor er liket plassert i det gamle arkivet, med en diger plysj-slange rundt halsen og stappet ned i munnen? Som vanlig fôrer P.D. James oss med mulige mordere i starten av boka, men Dalgliesh og teamet hans må grave dypt, og flere må dø, før saken er løst. Apropos teamet hans, Dalgliesh’ sidekick Kate Miskin får en fremtredende plass, og vi blir enda bedre kjent med henne. Hun blir dessuten humorisitisk forsøkt sjekket opp av tredjemann på laget, David Aaron, uten at han har særlig suksess. Forfriskende!

Engasjerende som vanlig fra P.D. James, men med fare for å gjenta meg selv, er det som tidligere beskrivelsene av menneskene og deres indre og ytre liv som er mest interessant. Forfatteren er en kynisk menneskekjenner. Her er det mye fordervelse, sinne, hat og resignasjon, men med et og annet innslag av, om ikke så mye glede, så i alle fall litt besk humor, og et og annet streif av håp for i alle fall noen av de impliserte.

P.D. James: Devices and Desires

Tuesday, August 27th, 2013

Jeg leste Devices and Desires for noen år tilbake, og fikk ikke så mye ut av den da. Jeg fant ut at jeg vill gi den en sjanse til.

I Norfolk har en seriemorder som media døper Plystreren tatt livet av enda en ung dame. Det er få spor, og etterforskningen står i stampe. Den lokale etterforskeren, førstebetjent Terry Rickards har dessuten sitt å slite med ved siden av jobben. Han ligger i krig med svigermoren, og kona er høygravid.

Politioverinspektør Adam Dalgliesh tømmer utkurven for å ta noen dager fri på kysten av Norfolk, der han skal rydde i sakene etter sin kjære gamle tante Jane, som nylig er død. Jane var aktiv hobbyornitolog, og flyttet på sine gamle dager til fra Suffolk til Norfolk, der hun bosatte seg i en gammel vindmølle. Fra tårnet mølla kunne hun se fuglene som kom inn fra havet, og hadde utsikt til kysten og til kjernekraftverket Larksoken i nærheten. Dalgliesh arver mølla og tingene hennes, og har derfor litt å ta fatt på. Før han rekker å komme seg avgårde må han love sjefen sin å stikke innom Rickards, for å finne ut om Plystreren kan være den samme morderen som tidligere har slått til flere ganger, og som nå er aktiv igjen.

I tillegg til å være etterforsker ved Scotland Yard er Dalgliesh også noe så sjeldent som en moderne poet med suksess, og han har nylig gitt ut en ny diktsamling. Før han drar blir han invitert til hagefesten (eller tilsvarende britisk tilstelning) hos forlaget. (Dette er for øvrig en av de morsomste passasjene i boka, og forfatteren sparer ikke sine egne et øyeblikk, når hun skildrer sammenkomsten.) Der blir han prakket på en pakke han skal levere til Alice Mair, søsteren til sjefen for kjernekraftverket, Alex Mair, siden han likevel skal den veien. Idét han overleverer pakken blir han invitert på middag med mange av de tidligere naboene til tante Jane. En av gjestene, Lessingham, kommer sent, fordi han underveis oppdaget et lik. Det viser seg at Plystreren har slått til igjen, og Lessingham som var først på åstedet forteller selskapet en del detaljer ved Plystrer-drapene som ikke tidligere er kjent.

Senere blir det funnet enda et lik ved kysten, og detaljene rundt drapet gjør det opplagt at det er Plystreren som står bak. Problemet er bare at Plystreren ble funnet dagen før. Det er dermed opplagt at kun en med kunnskap til spesielle detaljer fra seriemorderen må stå bak. Dalgliesh som var tilstede ved den sjebnesvangre middagen blir trukket inn i etterforskningen, og må hjelpe Rickards med å løse saken.

Som vanlig i P.D. James bøker om Dalgliesh blir mye av oppvarmingen brukt til å vise fram mulige mistenkte. I sentrum for intrigene står administrasjonssjefen for Larksoken, Hilary Roberts. Hun fremstår som en ærgjerrig og lite omgjengelig, og har halve landsbyen mot seg når hun forsøker å kaste ut folk fra boligene sine. Det er derfor ingen stor overraskelse hvem som til slutt blir liket i etterforskningen.

Denne boka blir trukket i litt mange retninger, og kunne med fordel vært kuttet litt ned for å konsentrere seg mer rundt plottet. De mest spektakulære scenene, inklusive innblanding fra MI5, er ganske unødvendig for resten av intrigen. Forfatteren ønsker kanskje å legge vekt på miljøproblemene rundt kjernekraft, men lykkes ikke spesielt godt i dette synes jeg. Ellers er boka en av de bedre i serien om Dalgliesh, og gjorde et langt bedre, og sterkere inntrykk enn forrige gang jeg skummet gjennom.

P.D. James: Death of an Expert Witness

Tuesday, August 27th, 2013

Ved Hoggatt’s Laboratory, i East Anglia, leder dr. Edwin Lorimer avdelingen for patologiske undersøkelser. Lorimer ser ut til å gjøre sitt aller beste for å bli dårlig likt, og den første halvdelen av boka blir brukt til å gi den ene etter den andre gode grunner til å hate ham som pesten. En kusine blir fraskrevet arv, og mister muligheten til å sikre fremtiden med samboeren sin. En laboratorieassistent blir drevet til depresjon, og risikerer jobben, og sikkerheten for kone og barn. En bror ser sin søster forført, og Lorimer kommer i veien for forfremmelse og karrierer. At han er en kverulant, men likevel ekspert i sitt fagfelt gjør ham ikke bedre likt. Derfor er det ikke noen stor overraskelse når han i andre del blir funnet død i laboratoriet. Politioverinspektør Adam Dalgliesh fra Scotland Yard mangler fysiske bevis, så han må ta turen rundt og prate med alle mistenkte i kretsen rundt Lorimer. Sammen med seg har han førstebetjent Massingham som gjør et blandet inntrykk. Han er arrogant og humørsyk, men får likevel lett kontakt med barn, og svinger (bokstavelig talt) opp med et gammelt vitne, i en av bokas morsomste scener.

Nok en gang velgjort fra P.D. James. Som før er det ikke alltid plottet som er mest interessant i bøkene om Dalgliesh. Det er menneskene som beskrives, og her er det et menasjeri av sjebner.

P.D. James: A Shroud for a Nightingale

Tuesday, August 27th, 2013

Det er inspektørvisitas på John Carpendar sykehus, og Muriel Beale, statens inspektør for sykepleierskoler får i undervisningsrommet i studenbygningen Nightingale House, se en demonstrasjon av mating av pasient gjennom slange. Søster Pearce, en av sykepleierstudentene blir fôret med varm melk rett til magesekken. Melkeflasken er imidlertid forgiftet, og studenten dør smertefullt rett foran øynene deres. Hendelsen blir vurdert som et uhell, men når nok en student dør under noe uklare omstendigheter noen uker senere blir Scotland Yard, ved politiinspektør Adam Dalgliesh kalt ut for å etterforske saken. Det viser seg at Pearce ikke var spesielt populær blant studentene, men det er enda flere som kan ha hatt motiv for mordet.

Her blir det mange mistenkte, og Dalgliesh må holde tungen rett i munnen mellom ivrige studenter, overlegne overleger, den ærgjerrige skjørtejegeren av en overkonstabel han har med seg, pratesyke vaskekoner, sjalu gamle sykepleierfrøkner, og ikke minst den allstedsnærværende suverene Matronen, søster Mary Taylor, som Dalgliesh føler seg ikke så lite tiltrukket av. P.D. James legger ikke fingrene mellom når hun beskriver det lukkede miljøet i sykehuset og studentinternatet. Her er det mye hat, sjalusi, begjær og hemmelighetskremmeri mellom veggene, men Dalgliesh må grave dypere enn som så før han finner morderen.

P.D. James skriver jo helt utrolig bra. Dette er ikke hennes beste Dalgliesh-roman, men det er likevel noe helt eget med beskrivelsene av mennesker og følelseslivet deres. Av og til blir det nesten litt vel avstumpet, kanskje. Det ser ikke ut til å være mange glade sjeler på John Carpendar.

P.D. James: Mystiske omstendigheter

Tuesday, August 27th, 2013

Overbetjent Adam Dalgliesh i Scotland Yard har hatt nok mord for en stund. Dessuten må han bestemme seg om han skal fri til kjæresten sin eller ikke. For å samle tankene reiser han på ferie til sin gamle tante Jane som bor helt ute på heden mot havet, på kysten av Suffolk ved landsbyen Monksmere Head. I Monksmere bor det flere litteraturinteresserte naboer, og de går gjerne på besøk til hverandre om kveldene. Når ryktet om at poeten Adam Dalgliesh er på besøk hos gamle frøken Dalgliesh ramler hele gjengen inn, og gjestene kappes om å være interessante. Like etter blir kriminalforfatteren Maurice Steton funnet drept, og i under svært mystiske omstendigheter. Han blir funnet drivende i båten sin, med hendene kappet av. Enda merkeligere blir det når det viser seg at hendelsen var beskrevet på forhånd av en av gjestene hos Jane. Det er det lokale politiet som må ta ansvaret for saken, men Dalgliesh blir motstrebende trukket inn i etterforskningen.

Godt, innimellom kostelig godt om ganske sikkert selvopplevde følelser litterater imellom. Som vanlig hos P.D. James er det det misunnelse, begjær, og intriger på mange nivåer. Den praktiske løsningen på mordgåten oppfattet jeg som i overkant teknisk intrikat, og ikke helt overbevisende, men så er det jo forholdene mellom menneskene som er spennende i bøkene om Dalgliesh.