Posts Tagged ‘Roy Jacobsen’

Roy Jacobsen: Marions slør

Monday, June 13th, 2016

Hva har skjedd med Nasreen Madni? Hun blir funnet drept i en glasscontainer. Liket mangler den ene hånda. Er det et rovmord? Sjalusidrap? Etnisk betinget æresdrap? Eller noe helt annet. Enda mer komplisert blir det når det blir funnet en hånd med Nasreens ring, men det er ikke hennes hånd!

Framtidskrim fra 2007 – noen år fram i tid, det skulle vel være omtrent nå, det. Velferdsstaten er truet av etinske konflikter, og politiet har en egen hemmelig avdeling for etterforsking av saker med etnisk bakgrunn, som det ikke kan snakkes om høyt i media, da det kan true stabiliteten i samfunnet. Dette er utgangspunktet for Roy Jacobsens kriminalroman, der det på klassisk manér etterforskes et drap. Selve etterforskningen går sin gang som en ganske vanlig politiroman. Etterforskning av spor, teorier som følges eller forkastes, tvil på egne og andres egnethet i etterforskningsgruppa. Regelmessig kommenteres etterforskningen i retrospekt av en granskingskommié, så leseren forstår at noe gikk galt underveis. Fortellingen har sin verdi som krim alene, men får ekstra verdi som kommentar på hva som skjer i et samfunn som er så politisk korrekt at f.eks etnisitet ikke kan diskuteres åpent.

Roy Jacobsen: Hoggerne

Thursday, January 15th, 2015

Det er den Store Finske Vinterkrigen. Russerne angriper restene av landsbyen Suomussalmi dypt inne i de iskalde og snøtunge finske skogene. Landsbyen er tømt, og de fleste av husene brent ned, for at russerne ikke skal få nytte av dem. Men den såkalte landsbyidioten, vedhuggeren Timmo Vataanen har sta blitt igjen. Han vil ikke forlate byen. Vataanen har uante ferdigheter. Han blir satt i krigsarbeid av russerne, og leder en gruppe tvangsarbeidende vedhoggere. Han tar seg av dem, og berger livet deres flere ganger i sprengkulda.

Dette er en fasinerende og rørende fortelling, og som fortelling i seg selv står den så solid at man kunne tenke den var basert på en virkelig hendelse. Det iskalde finske vinterlandskapet fremstår sterkt og klart. Men hva Jacobsen vil for noe mer er jeg litt usikker på. Kanskje at man ikke skal undervurdere noen, om ikke det blir for platt. Vataanen fremstår nesten som en kristus-figur idét han frelser hoggerne, eller i det minste en engel, slik de selv kaller ham. Kanskje får vi noe av Jacobsens budskap idét hoggerne takker Vataanen. Da de kaller ham for sterk, innser han at han har hentet styrke fra deres svakhet: Det er en fordel å være sterk blant de svake, da blir du enda sterkere, og kan i tillegg også gjøre de andre sterke. (…) Sånn sett var det de som har reddet meg, like mye som jeg har reddet dem. Sug litt på den.