Posts Tagged ‘Simenon’

Georges Simenon: Maigret i tåkehavnen

Monday, April 12th, 2021

En mann blir tatt hånd om i Paris. Han kan ikke snakke, virker forvirret, og ingen vet hvem han er. Og han har blitt behandlet for en skade etter et skudd mot hodet. Etter noen runder blir mannen indentifisert som havnefogden i den lille byen Ouistreham utenfor Caen, forsvunnet og antatt død. Han blir hentet av sin husholderske, og Maigret følger ham tilbake for å forsøke å oppklare det angivelige drapsforsøket.

Havneområdet i Ouistreham blir beskrevet i detalj, med kanal, sluse, strand, og tåke. Miljøet er intenst. Tåken ligger ofte tett over byen, og for dem som ikke er kjent i terreng eller farvann er det stor fare for å gå seg vill, falle i vannet, eller, for den saks skyld, gå på grunn. Maigret går seg vill, for det er mange blindspor, både i tåka og under oppklaringen av mysteriet. På den lokale puben er han velkommen til å ta seg et glass og lære litt om sjømannskap, men når han trenger dypere i mysteriet, blir han stående og stange, for ingen vil snakke ut.

Maigret må bruke intuisjon og psykologisk teft for å finne løsningen. Fortellingen virrer litt. Fra intens psykologisk drama til action og basketak, med av og til litt underlige løsninger. 20-tallets fransk bondeland er også litt vrient å bli klok på. Kunne man bare dure inn på soverommet til fattigfolk for å få et enerom til å prate i? Det er også alltid interessant å se hvordan forfatteren løser problemet med kommunikasjon, når det er 80 år til mobiltelefon blir vanlig utstyr. – Sentralen? Hvor mange samtaler har borgermesteren hatt fra Caen de siste dagene? To? Mange takk. – Send et telegram til Paris snarest!

Jeg koser meg med Maigret.

Georges Simenon: Maigret og avdøde herr Gallet

Friday, February 3rd, 2017

Maigret blir kalt ut for å etterforske mordet på herr Gallet. Han tar toget ut på landet og besøker enken og sønnen. Det er noe galt med hele stemningen, men han klarer ikke helt sette fingeren på det. Enken er overbevist om at mannen fremdeles er i live. Hun fikk jo postkort fra ham senest dagen før, etter at liket ble funnet. Så selve mordstedet, et enkelt hotellrom, tett opptil et forfallent herskapshus. Her er det også noe galt. Gallet er skutt fra utsiden av vinduet, men ser ut til å faktisk blitt drept med kniv. Det viser seg at videre Gallet har lurt sin kone i 18 år, og ikke gått på jobb, men snarere på tiggerferd. Maigret finner flere spor, men de gir ikke mening. Etterforskningen går i ring, og han må grave i fortiden til Gallet, til han endelig finner ut av gåten. Her er alt feil, alt er falskhet, og løsningen omfatter utpressing, indentitetstyveri, svindel, samt en hel masse trist løgn og bedrag.

Her er litt av alt. Her er liket som forsvant, det lukkede roms mysterium, fotsporet som peker feil vei, den hemmelige hagen, mannen som skiftet identitet, den blaserte sønnen, og den fortvilte enken. Men også Maigrets langsomme tristesse, for ikke å si fortvilelse over all falskheten han møter, men samtidig hans iver etter å løse mysteriet.

Litt gammelmodig oversettelse, men det går. Maigret anbefales!

Georges Simenon: Maigret og de uvillige vidnene

Tuesday, January 24th, 2017

Maigret merker tidens forfall på seg selv. Eller for enkelthets skyld: Han føler seg gammel, og drømmer nostalgisk om fortiden. Bedre blir det ikke av at han må etterforske et tilsynelatende drap i et hus av forfall, men med masse nostalgi i veggene. Nede på Quai de la Gare er det et gammelt herskapshus tilhørende en falmet kjeksindustrimagnat. Der forrige generasjon hadde lysekroner og dans, er det flekkete tapet og sykdom som gjenstår. Husets herre, Léonard Lachaume, ligger skutt i sin egen seng. Mordet er simpelt kamuflert som ran, men Maigret lar seg ikke overbevise.

Dette er ganske langsom krim, og min oversettelse er litt gammelmodig i språkbruken. Det er vidner, nu, aften, og efterhånden. Man må like Maigret for å like Maigret, og siden jeg nå en gang gjør nettopp det, gjør det ikke noe at formen er som den er. Vi følger den gode etterforskeren idet han rister av seg nostalgien, finner igjen litt ungdommelig iver, og løser gåten. Maigret etterforsker sakene sine ved å forsøke å sette seg inn i ofrene og vitnenes situasjon og psyke. Kanskje blir han litt skremt over seg selv når han innser sammenhengen, og kan hekte drapsmannen.

Jeg har ikke lest så veldig mye Maigret enda. Det er nok å ta av. Simenon skrev 76 romaner og 28 noveller om ham.