Posts Tagged ‘Tom Egeland’

Tom Egeland: Den 13. disippel

Monday, February 9th, 2015

Førsteamanuensis Bjørn Beltø har ikke så veldig mange venner. En av dem er kollegaen Victoria, som ligger for døden. Han sitter ved sykesengen og fanger opp et bitte lite ord. Det likner på “morse”. Victorias sønn gir ham et brev som Bjørn skal få når Victoria er død. Han får det noen dager på forskudd, og bestemmer seg for å prøve å finne ut hva dette er for noe rart. I mellomtiden blir Victorias mann og sønn utsatt for et svært voldelig innbrudd. Bjørn søker videre. Det viser seg at Victoria var en mer eller mindre hemmelig deltaker i en utgravning i Kapernaum under arkeologen Mosche Mendelssohn, tilbake på 70-tallet. Men noe skjedde. Mendelssohn forsvinner, prosjektet ble skrinlagt, og Victoria reiste hjem hals over hode. I en siste gest for Victoria graver han seg ned i saken, og i klassisk Egeland-stil blir det reiser til mange land, gåter og hemmeligheter, relikvier og innsyn i hemmelige organisasjoner, og spektakulære arkeologiske funn.

Mulig jeg bare er litt gammel og bitter, men jeg synes dette blir i svakeste laget. Beltø titter inn på Victorias kontor i 45 sekunder, og har allerede funnet hovedsporet. Den er for tynn. Etterforskningen hans hopper framover i raske byks. Det tar ikke lang tid før Mosche Mendelssohns datter Rebecca, som tilfeldigvis er både ung og tiltrekkende, dukker opp som troll av eske for å få Bjørn til å hjelpe henne å løse gåten om hennes fars forsvinning. I hælene får de både Mossad og det norske overvåkingspolitiet. Det er litt thriller i klassisk Egeland-stil, men stort sett er det bare Bjørn Beltø som ikke har fått seg et ligg på lenge, og plutselig har en ung og vakker kvinne innenfor rekkevidde. Ja, og så konspirasjonen da, så klart. “Noen” har, med militær hjelp, bokstavelig talt lagt lokk over Mosches oppdagelse i Kapernaum, og forsvinningen hans blir aldri oppklart. Og “noen” er selvsagt etterretningstjenester fra fjern og nær, inklusive Mossad, CIA og det norske overvåkingspolitiet, idet Bjørn blir blandet inn i saken, 40 år etter. Etterforskerne som graver i innbruddet hjemme hos Victoria derimot, må være av det tettere slaget, for her lå jo løsningen så nær at en garvet politietterforskerinne burde ha løst saken raskt og greit.

Bjørn har alltid hatt et anstrengt forhold til sjefen sin, som han forakter. Han var Bjørns mors elsker allerede før faren døde, og hennes ektemann før året etter var omme. Dette er altså en fortelling om forholdet mellom sønner og (ste)fedre. Det er selvsagt Bjørns forhold til stefaren sin. Det er Victorias sønns forhold til sin far. Og sannelig er det ikke litt Josef og Jesus fra Nasaret også. Ja ja. Vi får dessuten neste episode i stråmannsprosjektet som Egeland fikler med i bok etter bok. Tenk om hvis ditt, og tenk om hvis datt, for da kunne man nemlig vise at Jesus bare var et vanlig menneske, og så kan man plukke fra hverandre kristendommen etterpå. Egeland har lest tidlig kirkehistorie og er vel belest i det nye testamente. Underholdende er det jo, men så innmari mye mer enn dét, er det desverre ikke.

Tom Egeland: Sirkelens Ende

Friday, October 29th, 2010

Den første boka om Bjørn Beltø, en saktmodig amanuensis i arkeologi ved Universitetet i Oslo. Som observatør ved en utenlandsk sponset utgraving ved Værne kloster i Østfold blir det funnet et verdifullt skrin. Overraskende nok blir skrinet fjernet i hui og hast av de utenlandske forskerne som leder utgravingen, uten at nødvendige prosedyrer blir fulgt, eller myndighetene varslet. Bjørn reagerer instinktivt, og forsøker å berge funnet.

For å løse mysteriet med skrinet må Bjørn ut å reise. Han drar Europa rundt, treffer vakre kvinner, blir forfulgt og kidnappet, og fordyper seg like mye i sin egen fortid som i skrinets hemmelighet.

Det er to ting som facinerer meg med denne boka. Det ene er den nesten frenetisk froydske forholdet Beltø har til sin mor og sin stefar. Det er så det nærmer seg et ødipuskompleks. Dette påvirker selvsagt forholdet til andre kvinner i livet hans. Historien kunne levd på dette temaet alene. Den hadde kanskje til og med blitt bedre. Det andre er selvsagt at boka kom ut før DaVinci-koden, men innehar elementer som en alibino i en av hovedrollene, reising rundt i Europa på jakt etter sannheten om Jesu død og oppstandelse og etterfølgerne hans, og hovedpersonen i boka på flukt fra farlige forfølgere. Som forfatteren selv sier i etterordet til boka, hadde det vært omvendt kunne han fort ha blitt anklaget for plagiat.

Fremstillingen av løsningen på gåten er mer lavmælt og stille en action-thrilleren fra Dan Browns hånd. Det gjør den ikke særlig mer overbevisende, men litt artig er det jo.

Tom Egeland: Lucifers evangelium

Friday, September 3rd, 2010

Bjørn Beltø fra Sirkelens Ende og Paktens voktere er tilbake i et nytt eventyr. Han blir kontaktet av en kollega i Kiev som har funnet et gammelt manuskript. Bjørn smugler det ut av Kiev og oppbevarer det på et hemmelig sikkert sted. Han planlegger en artikkel om funnet, og kontakter en kameratskribent, som graver seg ned i stoffet. Senere blir kameraten funnet ritualdrept, komplett med magiske medaljonger, blodtapping og 66 vokslys. Siden viser det seg at kollegaen fra Kiev er tatt av dage på samme måte. Bjørn må berge seg unna, og legger ut på biltur gjennom Europa i sin rosa 2CV(!)

40 år tidligere kommer professor Giovani Mobile over et tilsvarende dokument, men opplever barneforeldres største mareritt: Hans datter blir kidnappet.

De to historiene utspiller seg i hver sin tid, men blir, ikke overraskende bundet godt sammen til slutt. I bakgrunnen har vi skumle organisasjoner, de skrekkelige Drakul-Sangeerne på den ene siden, og det topphemmelige “Project Lucifer” på den andre siden. Hvem skal Bjørn stole på?

Dette kunne blitt ganske bra, men det er det desverre ikke. Bjørn Beltø avdekker den ene konspirasjonen etter den andre, og forfatteren drysser over en hel masse kildemateriale av teologiske tekster og teorier, krydrer med kulisser fra Indiana Jones, tullball fra Dännichen, og rører inn litt amerikansk CIA-spion-action og amerikansk tv-serie-mordetterforskning. Ganske kitsjy, svært forutsigbart, og lite tilfredsstillende.

Det er noen veldig gode partier innimellom, kanskje særlig beskrivelsen av hvordan den kidnappede Mobile sin datter har det. Det redder desverre ikke boka.

Tom Egeland: Paktens voktere

Monday, October 20th, 2008

Tom Egeland liker visst godt å skrive bøker i stil med Dan Brown og Indiana Jones. En alibino arkeolog undersøker gamle manuskripter etter et funn fra Snorres tid på Island. Disse inneholder spor som leder til et rebusløp av en skattejakt på tvers av Islands oldsteder, Norges stavkirker, Egypts kongegraver, Vatikanets arkiver og Vinlands strender. Hakk i hæl følger noen morderiske galninger på desperat jakt etter de samme skattene. Avslutningen er Hollywood verdt, og med en ikke så rent lite svulstig epilog.

Her spares det verken på action eller vakre kvinner underveis. Det kunne blitt en rimelig bra film. Men konseptet ellers er litt opptråkket etter såpass mange bøker i samme stil. Det rakes raskt over noen hundreårs kristningshistorie, noe som er litt artig med Arn-bøkene friskt i mente. De beste delene er historiene i historien, der vi får blant annet får høre en gammel viking fortelle om livet sitt med Olav den Hellige.

Anbefales? Tja, helt greit.