Hva gjør du når du har reist vekk fra naturen, fordi du elsker asfalt under skoene, og ikke lyng, når vennene dine mister håret og humoren og fredagspilsen, og i stedet finner seg selv og selve roen og freden, på en fjelltopp med armene i været, men du ikke forstår poenget. Ikke i det hele tatt. Are Kalvø finner seg selv i denne situasjonen, og ønsker å prøve å forstå. Eller i alle fall late som. Så kan man kanskje tenke at hvis poenget var å faktisk prøve å forstå, så ville det vært fornuftig å gå Besseggen i solskinn, og ikke tåke, samt lagt første tur i Nordmarka til en helg da det var meldt finvær. Men det var kanskje ikke poenget her å være sakelig.
Are Kalvø skriver om seg selv. Det er selvsagt så morsomt at jeg finner meg selv fnisende i en stol langt etter sengetid.