Posts Tagged ‘Van Veeteren’

Håkan Nesser: Tilfellet G

Wednesday, August 26th, 2009

En litt lurvete privatdetektiv får i oppdrag av en vakker kvinne å overvåke hennes mann. Noen dager senere blir kvinnen funnet død, på bunnen av et tomt badebasseng, utenfor huset der ekteparet bodde. Ektemannen, Jan G. Hennen siktes for mord.

For dem som har lest Van Veeteren-serien av Håkan Nesser er det ingen overraskelse at G-saken, etterforskningen av Hennen, eller bare “G”, som han blir kalt, ender med at Hennen, siktet for drapet på sin kone, blir frikjent, og Van Veeteren blir dermed påført sitt eneste nederlag i sin etterforskningskarrière. Men når den pensjonerte førstebetjenten har gitt opp å skrive ferdig meoarene sine, og sitter litt loslitt, men fornøyd i antikvariatet sitt, dukker saken opp igjen. Kan den løses denne gangen?

Denne boka er flott, og den blir enda bedre om man har fulgt hele serien. Underveis får vi oppsummering av mange av de andre sakene Van Veeteren har jobbet med. Vi nikker gjenkjennende hver gang et navn dukker opp. Den klassiske tørre humoren etterforskerne mellom gjør at man trekker mye på smilebåndene underveis. Sporene ender opp til slutt i Kaalbringen, og som i Borkmanns Punkt bor Van Veetern hos den gamle politisjefen – og de to gamle vennene koser seg glugg-glugg-glugg ihjel i pausene i etterforskningen. Mot slutten blir det så grisespennende som Nesser klarer å få det til, og boka ender som en ren thriller.

Svært velskrevet, anbefales sterkt, men bør leses som en dessert, etter resten av serien.

Håkan Nesser: Svalen, katten, rosen, døden

Saturday, August 15th, 2009

Vi følger en morder fra han kveler sitt første offer – hans kone – og hvordan han innynder seg hos andre, og kveler dem en etter en. Det hele er svært utspekulert, og blir riktig så uspiselig etter hvert.

Den unge presten Tomas Gassel besøker pensjonerte førstebetjent Van Veeteren der han jobber i Krauses Antikvariat. Van Veeteren er i dårlig humør, for han har ødelagt en tann på en olivenstein, og har ikke tid til å snakke med presten, for han må til tannlegen. Når presten senere blir funnet myrdet har Van Veeteren vanskelig for å la være å blande seg i etterforskningen. Sammenhengen kommer etter hvert.

Et av Van Veeterens gjengangerdilemmaer – justitia eller nemesis – melder seg nok en gang. Mot opprullingen av saken glir han og Münster inn i den klassiske rollen som Sherlock Holmes og Watson, eller Poirot og Hastings om man vil. Artig, men det blir nesten for mye av det gode, særlig med et såpass grotesk bakteppe.

Velskrevet og underholdene, men ikke så fengslende som mange av de øvrige bøkene om Van Veeteren og etterforskningsteamet rundt ham. De bitene som sitter best igjen (bortsett fra sluttscenen) er faktisk Van Veeterens lykkelige morgenstund med svalen og katten og det nye livet sitt. Det kapittelet kan jeg godt lese et par ganger på rappen. Det er ren og velfortjent idyll.

Håkan Nesser: Ewa Morenos sak

Saturday, August 15th, 2009

Ewa Moreno tar seg litt velfjortjent ferie sammen med sin nye kjæreste i sommerhuset hans. Sol og bading, god mat og elskov. Det var i alle fall planen. På toget underveis kommer hun i snakk med en ung kvinne som nettopp har fått greie på hvem hennes biologiske far er, og er på vei for å besøke ham. I et kort jobb-ærend på den lokale politistasjonen får hun greie på at den unge kvinnen har forsvunnet. Senere blir det funnet et lik på stranden. Det viser seg at det er en sammenheng mellom de tre hendelsene, og Moreno tar litt etterforskning i ferien. Like greit kanskje, siden det skranter litt med kjærligheten i mellomtiden.

En finfin etterforskning. Ikke så genial som mange av de andre bøkene. Litt lite Van Veeteren – han kommer bare med som generelt orakel helt på slutten, og da i en sak som bare påvirker rammehistorien såvidt. Grei skuring.

Håkan Nesser: Carambole

Saturday, August 15th, 2009

Pieter Clausen tar noen glass med gamle venner. Han tar likevel bilen når han reiser hjem. Det regner og er dårlig sikt. Bilen treffer en ung gutt på vei hjem. Gutten dør. Clausen tror han er uten vitner, og stikker av. Senere viser det seg at det fantes et vitne likevel.

Førstebetjent Van Veeteren har pensjonert seg, eller langtidspermisjon som politisjefen ynder å kalle det. Sønnen hans, Eric, blir funnet, drept med “slag av stump gjenstand”, som det heter. Det blir vanskelig for Van Veeteren å holde seg unna etterforskningen.

Dette er en svært god kriminalfortelling. Flere momenter hever historien. De beste avsnittene er kanskje der Van Veeterens sorg og savn etter sønnen rolig og kraftig blir malt ut. Et annet moment er hvordan livet til Clausens endrer seg etter den tragiske påkjørselen. Et tredje moment er hvordan Van Veeteren må forholde seg til sønnens samboer. Her er mange sterke fortellinger vevd sammen. I tillegg kommer selvsagt etterforskningen, som skrider fram til saken er løst.

Elegant og stilrent, med Nessers nydelige språk. En annerledes kriminalroman. Anbefales varmt.

Håkan Nesser: Münsters sak

Saturday, August 15th, 2009

Waldemar Leverkuhn vinner sammen med noen kompiser i pengelotteriet, og går ut for å feire seieren. Senere på kvelden blir han funnet hjemme, stukket ihjel med 28 knivstikk. Samtidig forsvinner en av lotterikompisene sporløst, og noen dager etter også nabofrua i blokka der Leverkuhn og kona bor. Med Van Veeteren som pensjonist, og Reinhardt i pappaperm er det Münster og Ewa Moreno som må trå til for å løse saken.

Her er det mye bra. Den som følger godt med i lesinga gjetter motivet etter en stund, men hvem er det som er morderen? Ikke den som først blir siktet for mordet, det er opplagt. Sannheten blir selvsagt ikke avslørt før helt mot slutten. Da har vi fått med oss at Münster sliter med familielivet, og oppdager at han er svak for Moreno, og vica verca. Farlig for noen som jobber så tett. Van Veeteren bistår som generelt orakel, og koser seg i sin tilbakelente rolle som bokhandler i antikvariat. Masse småhumor, ikke minst i kommentarene mellom Jung og Rooth, glitrende iaktakelser, visdomsord og generelt nydelig presist språk.

En av de bedre bøkene i serien om Van Veeteren og kriminalavsnittet i Maardam. Anbefales.

Håkan Nesser: Førstebetjenten og tausheten

Wednesday, July 22nd, 2009

Førstebetjent Van Veeteren bestemmer seg for å reise til Kreta på ferie, men blir kalt ut for å oppfylle gjeld til en gammel forbundsfelle, og må bistå i en forsvinningssak i det idylliske Sorbinowo-området som er tjukt av feriekolonier og turgåere. En ung kvinne blir rapportert å være savnet fra sekten “Det rene livet”, men når Van Veeteren undersøker saken blir det påstått at ingen er savnet. Så blir liket av en ung kvinne funnet i skogen, og det trappes opp til en mordsak.

Her er det litt for mye røre. Klassikerne “slesk sektleder mesker seg med nakne unge piker”, og “sektmedlemmer hjernevasket til å holde tett for politiet” blir litt for billig, synes jeg. Boka reddes like fullt av forfatterens muntre fremstilling av Van Veeterens sære og gretne fremtoning. Grei skuring.

Håkan Nesser: Kvinnen med fødselsmerket

Wednesday, July 22nd, 2009

Ny vri fra Nesser. Vi følger en kvinne som tar avskjed med sin mor ved graven. Der avlegger hun et løfte om å gjøre noe med situasjonen hun og moren befinner seg i. En middelaldrende mann får telefoner, med beskjeden “Kjenner du igjen denne melodien?” Senere blir mannen skutt, med to skritt i brystet og et i skrittet. Dette gjentar seg. Van Veeteren og gjengen hans må finne morderen før enda flere blir tatt av dage.

Her er mange gode scener, og bytte av synsvinkel, fra jagende morder, til jagende bytte, til jagende etterforskere. Ganske så spennende blir det innimellom også. Språklig på høyden, og den tørre humoren som VV-bøkene preges av. Dette er god krim.

Håkan Nesser: Tilbakekomsten

Wednesday, July 22nd, 2009

Førstebetjent Van Veeteren er i dårlig humør. Som vanlig. Han skal opereres for kreft i tarmen, et relativt rutinemessig inngrep, om ikke ukomplisert. Han lar det humøret gå utover omgivelsene. En barnehage på tur (for øvrig en av bokas morsomste kapitler, om man kjenner noen som jobber i kommunale barnehager) finner et halvråttent lik. For sikkerhets skyld uten hode, hender eller føtter. Men det kan være dobbeltdrapsdømte Leopold Verhaaven, viser det seg etter noen uker med etterforskning. Van Veeteren får mistanke om at det kan dreie seg om justismord, og han og hans trofaste undersåtter begynner å nøste i de gamle sakene. Van Veeteren stiller seg underveis det gamle spørsmålet: Justitia eller Nemesis (og sitererer nesten Agatha Christie et par ganger) – to sider av samme sak? Historien nøstes opp, men får en overraskende slutt.

Ikke Håkan Nessers beste bok, men språk og en god porson humor redder boka.

Håkan Nesser: Borkmanns punkt

Thursday, June 4th, 2009

Van Veeteren er på ferie, og begynner så smått å glede seg til å komme tilbake på jobb. Gleden foretar seg raskt da sjefen hans ringer to dager før ferien er slutt, og forteller at han må bistå ved en stygg mordsak i en by i nærheten. To menn er drept, og på det nærmeste halshugget med øks. Stygg sak. Van Veeteren får spilt mindre badminton enn på lenge, og drikker heller vin og spiller sjakk med den lokale politisjefen mens han følger etterforskningen, lar de små grå jobbe, og til slutt nøster saken opp.

Kanskje ikke så underfundig, men litt jevnere bok enn den første om Van Veeteren. Forfatterens progresjon er tydelig. Vi blir også bedre kjent med Münster, som krangler med kona, og får uventet sterk kontakt med Beate Mork, en svært dyktig kvinnelige betjent ved politistasjonen som trenger deres ekspertise.

Her lukter det Agatha Christie lang vei, og når man begynner å ane både motiv og morder, viser det seg desverre til slutt at man faktisk har rett, selv om det blir litt spennende underveis også. Jeg tror faktisk denne historien gjør seg bedre som film enn som bok. Litt artig underveis er det at figurene i boka dveler over at “om dette hadde vært en kriminalroman eller en film, så…”

Boka er helt fin krim, og kan trygt anbefales, om ikke som tung litteratur. Dagbladets omtale oppsummerer boka tematisk og fint.

Håkan Nesser: Det grovmaskede nettet

Thursday, June 4th, 2009

Janek Mattias Mitter våkner etter tidenes fyllekule med sin kone, vakler ut på badet, og finner henne druknet i badekaret. Han kontakter politiet, men blir selv arrestert for mordet, og forsvaret hans er svakt. Bokas hovedperson, førstebetjent Van Veeteren, dukker ikke opp før etter en god bunke sider, og vi rekker i stedet å bli bedre kjent med Mitter, som virker ganske underlig. Så skjer det flere mord, og Van Veeteren må bruke sine små grå for å løse saken.

Det grovmaskede nettet er Håkan Nessers første bok om den erfarne etterforskeren Van Veeteren. Han framstår som en ganske typisk krimbok-etterforsker. Separert, litt dårlig rygg, røyker en del, og frenetisk tyggende på tannpirkere når han ikke bruker sigaretter. Spiller badminton med sin trofaste sidekick kriminalbetjent Münster, og bruker som Poirot heller sine små grå, enn å lene seg på tekniske funn.

Selv om boka ikke er genial, er den underfundig, og slektskapet med de senere veldig flotte bøkene i Barbarotti-kvartetten er klart synlig. Like viktig som hvem som er morderen, er hvorfor han dreper. Og beskrivelsene av tankespinnet til flere av hovedpersonene er veldig flott, og lett å kjenne seg igjen i.